Read with BonusRead with Bonus

31. VANYA: BRANN

De dro.

Jeg visste det i det øyeblikket jeg våknet. Det var ingen trang til å stå opp i det hele tatt. Ezra, som virket klar over humøret mitt, kom med frokost på sengen.

Han satte brettet ned på sengen og krøp forsiktig opp bak meg. Jeg sukket da han tvang meg til å sette meg opp.

"Slutt å kla...