Kapittel syv
Claire
Claire smilte og nikket til den andre vakten som ble igjen, før hun gikk tilbake til suiten.
Hun gikk rundt i noen minutter på den andre siden av døren og bestemte seg for at det var på tide å prøve igjen. Hvis hun ventet for lenge og den første vakten kom tilbake, ville hun få problemer.
Hun åpnet døren som om det var en ettertanke. "Åh, beklager at jeg forstyrrer, men jeg glemte å spesifisere at jeg også vil ha dessert." Hun strålte mot den andre vakten som så ekstremt mistenksom ut. "Eh... Is! Jeg vil ha litt is."
Å spille rollen som en tankeløs blondine fikk Claire til å grøsse, men hun ville gjøre hva som helst for å komme seg unna Lukas.
Heldigvis mistenkte ikke den formelt kledde vakten noe. Han var bare nysgjerrig på hvem denne menneskelige kvinnen var som Alfa-kongen hadde plassert under beskyttelse i sitt personlige rom.
Ryktene hadde gått blant livvaktene om at hun var hans Skjebnebestemte partner. Men det kunne ikke være mulig, den Skjebnebestemte partneren til Alfa-kongen kunne ikke være et menneske.
Men hun måtte være viktig for ham uansett, for han hadde strengt sagt at de ikke skulle la henne ut av syne.
"Selvfølgelig." Han gikk med på det, og ventet på at hun skulle gå tilbake til suiten før han gjorde noe. Og det gjorde hun ganske raskt med en søt takk, det var hans cue til å skaffe henne det hun trengte.
Claire telte til ti under pusten, hjertet hennes slo så fort at hun var redd noen på den andre siden av døren kunne høre det. Etter ti slag åpnet hun forsiktig døren igjen, kikket ut for å forsikre seg om at kysten var klar.
Lykken var på hennes side fordi hele gangen var tom. Det hjalp at denne mastersuiten var spesifikt reservert for Alfa-kongen fordi det betydde at ingen kom rundt.
Hotellet tilbød flip-flops, og Claire byttet skoene sine med dem, skyndte seg ned gangene etter å ha forsikret seg om at døren var ordentlig låst.
Hun måtte kjempe mot trangen til å løpe mens hun valgte svinger tilfeldig, uten å legge merke til hvor hun gikk. Hvis noen så henne, kunne hun bare si at hun var på vei til spaet og spørre om veien, et feriested burde ha et spa, ikke sant?
Da hun var tilstrekkelig langt unna suiten, roet hun seg endelig ned. Det spilte ingen rolle om vaktene kom tilbake nå, de ville ikke kunne finne henne.
Claire så seg rundt, hun var nå i en annen del av feriestedet. Hun var fortsatt i seksjonen med hotellrom, men disse var tydeligvis for de vanlige folkene som kom for å sjekke ut det nye stedet.
Det betydde at det var farlig for henne å være her, hun husket at hun var menneske og det var farlig for henne å bli funnet på et sted kun for varulver.
Så hun endret raskt retning til et sted hvor det var mindre sannsynlig at hun ble tatt, bakrommene, hvor arbeiderne på feriestedet kom for å få ting gjort.
Hun kunne høre stemmer og folk som hastet rundt, så hun gikk enda dypere, det burde være en utgang kun for ansatte rundt her, hun ville bruke den og rømme ut av hotellet.
Claire tok en ny sving og fikk panikk da hun hørte stemmer komme nærmere. Hun kunne ikke gå tilbake, så hun så seg rundt etter et bedre alternativ. Det var en dør bare noen få skritt foran henne, og hun prøvde den raskt, nesten gråt av lettelse da den åpnet seg.
Rommet hun hadde gått inn i for å gjemme seg, var et skap fylt med ekstra sengetøy og puter. Det luktet av nyvaskede klær og var det perfekte gjemmestedet.
Hun ventet stille til stemmene forsvant, og så prøvde hun å gå ut igjen. Da hun kom til stedet hvor stemmene hadde kommet fra, fant hun det hun lette etter, en utgang!
Uten å bry seg om at hun ikke var kledd for å være ute, åpnet Claire umiddelbart døren og smatt ut av bygningen hun var i.
Hun hadde ikke fulgt med da de ble ført inn, men nå gjorde hun det. Selv om det var mørkt, var det sterkt opplyste feriestedet nok til å lyse opp stedet slik at hun kunne orientere seg.
Hotellet var faktisk den første bygningen etter de luksuriøse hagene som introduserte feriestedet. Etter hotellet kom de store hallene hvor åpningsseremonien ble holdt, og enda lenger inne var attraksjonene på feriestedet, spa, kjøpesentre, fancy restauranter og så videre.
Claire kunne ikke gå mot porten fordi hun ville bli tatt umiddelbart. Hennes opprinnelige plan hadde vært å bryte ut og be noen om å låne telefonen deres, men etter å ha brutt ut, innså hun at hun var menneske og derfor ikke skulle være her.
Øyeblikket hun ble funnet, ville en alarm gå av, og det var det siste hun ønsket, hun trengte ikke oppmerksomhet på seg selv. Så selv om det var en gal plan med en 10% suksessrate, planla hun å rømme inn i skogen og finne veien tilbake til byen.
Claire lot desperasjonen drive henne, hun måtte komme seg så langt unna Lukas som mulig, hun orket bare ikke å være med ham lenger.
Med neste steg i planen klart, satte Claire den ut i livet. Hun holdt seg nær veggene på hotellet mens hun raskt beveget seg dypere inn i feriestedet. Det var ingen murer forbi hotellet, feriestedet var vakkert integrert med naturen.
Ting så bra ut i starten, men lykken hennes tok slutt da hun kom til bygningen hvor åpningsseremonien ble holdt. Hun skyndte seg fremover etter å ha forsikret seg om at det ikke var noen foran henne, bare for å løpe rett inn i en mann som tok en røyk, han hadde vært skjult bak en stor søyle, så Claire hadde ikke sett ham.
Han beveget seg da han merket noen andres nærvær, noe som gjorde at hun smalt rett inn i ham.
Claire skrek da hun smalt inn i en fremmed, trakk seg tilbake og holdt hodet fra støtet. "Jeg er så lei meg-" Hun begynte å unnskylde seg av refleks, bare for å stivne opp.
Hun så sakte opp på mannen kledd i en dyr mørkegrå dress, en tykk sigar mellom de ringprydede fingrene hans, og bunnen av magen hennes falt ut.
Mannen smilte, men handlingen var kjølig, og tok et dypt drag av den tente sigaren. "Vel, vel, hva har vi her?"