Kapittel 04
KATE
"Tror du jeg danset for deg?"
"Vi begge vet at det var for meg."
"Ok, jeg lar deg tro det. Jeg vil ikke såre egoet ditt. Men jeg må gå."
Å stikke av virket som den eneste muligheten før jeg gjorde noe dumt.
"Mener du alvor?"
"Ja."
"Er det virkelig ingen måte å overtale deg til å bli med meg?"
Gå, Kate, før du ombestemmer deg. Du vet at du vil.
"Nei."
"Jeg forstår ikke." Han så på meg, tydelig forvirret.
"Jeg vil." Pokker! De ordene skulle ikke ha sluppet ut av hodet mitt. Forbannede tunge. "Glem det. Det er bare det at jeg vanligvis ikke gjør dette. Så det er synd." Stopp! Du begynner å gjøre deg selv flau, Collins.
"Sier du at du vanligvis ikke sover med noen du nettopp har møtt?" Uttrykket hans var ren underholdning.
"Mer eller mindre."
"Det liker jeg."
Jeg ville tørke det selvgode smilet av ansiktet hans.
"Liker hva?"
"Å vite at du vanligvis ikke sover med hvem som helst du møter. Men jeg er ikke hvem som helst."
"Du virker som typen som sover med en ny kvinne hver natt." Han blunket noen ganger.
"Nei, ikke hver natt." Han prøvde å holde tilbake et smil. For en drittsekk. Det nesten-smilet forsvant da han la merke til mitt uttrykk av forakt.
"Jeg tror du bør finne noen med lignende vaner som dine. Det må være mange her."
"Jeg vil ikke ha noen andre enn deg."
"Virkelig? Jeg tror du kan leve uten meg." Jeg fnyste. "Jeg må gå." Han hadde allerede overbevist meg om at han var en drittsekk, og Lisa må være på leting etter meg.
"Så, det er det?" spurte han vantro da jeg gikk bort, og så litt irritert ut.
"Ja. Ha det, Nathan."
"Ikke vær så dramatisk."
Min underbevissthet kom til å plage meg resten av livet. Jeg var sikker på det. Jeg prøvde å liste opp grunnene til å ikke gå, en... Hjernen min feilet med et bilde av ham naken. Jeg lo for meg selv. Pokker. Hvorfor gjør alkohol det med folk?
Jeg fant Lisa ved baren.
"Hvor var du? Lå du med noen rundt her?" Hun lo fordi hun visste at det var nesten umulig for meg å gjøre noe slikt, men uttrykket hennes endret seg raskt da hun la merke til mitt frustrerte ansikt.
"Nesten," sa jeg i en melankolsk tone. Er jeg virkelig i konflikt mellom underbevissthetens ønsker blandet med alkohol og min samvittighet? Jeg tror det.
"Hva mener du med 'nesten'?"
"Jeg møtte en fyr..." Pokker. Som tente meg. "Og jeg likte ham." Å utelate opphisselsesdelen virket tryggere.
"Og?"
"Han ville at jeg skulle bli med ham hjem."
"Og hvorfor ligger du ikke med ham nå?"
"Fordi jeg nettopp har møtt ham?"
"Og?"
"Du kjenner meg. Jeg... Jeg vet ikke." Det ville vært mye enklere hvis jeg allerede hadde hatt sex med noen. Men Lisa visste ikke det. Jeg hadde aldri hatt mot til å fortelle henne, noen som alltid har vært så seksuelt åpen. Og jeg ville definitivt ikke at hun skulle prøve å hjelpe meg. Faktisk forstår jeg all teorien og mekanikken i det. Jeg har gjort noen ting. Men den fyren... Jeg ville virkelig ikke gjøre meg selv flau foran ham.
"Å, Gud! Mener du alvorlig at det er galt å være med ham bare fordi du nettopp har møtt ham?"
Jeg antar at jeg ikke ville brydd meg hvis han ikke var så skremmende, men det plaget meg også, om enn bare litt. Hun sukket.
"Folk gjør det, Kate. Så slutt å bry deg om slike gammeldagse konsepter. Du er så smart og bestemt, men når det kommer til kjærlighetslivet ditt eller sexlivet ditt, virker det som om du stikker av." Enten er jeg under påvirkning av whisky, eller så har hun rett. Det er mer sannsynlig at jeg er full. "Jeg tror du må begynne å endre dine konsepter om sex og moro."
"Du mener konsepter om å ha sex med en fremmed. Kanskje... Bare kanskje, har du rett."
"Det har jeg! Og hvis du ikke har noe imot det, har jeg møtt en fantastisk fyr som skal ta meg med hjem. Og jeg bryr meg ikke om at jeg nettopp har møtt ham. Faktisk gjør det opplevelsen enda mer spennende." Hun smilte.
"Slutt å torturere meg."
"Du har ikke noe imot at jeg går, har du?"
"Selvfølgelig ikke. Skal du til leiligheten vår?"
"Ja."
"Det betyr at jeg ikke bør komme tilbake før i morgen, ikke sant?"
"Vel, bare hvis du bryr deg om lydene."
"Å, Gud! Ha det gøy!"
"Det skal jeg." Hun snudde seg for å gå, men vendte seg tilbake til meg igjen. "Det er fortsatt tidlig. Det må være en hyggelig fyr der ute. Prøv å ha det gøy!"
"Jeg skal prøve!" Hun smilte ømt og blunket før hun gikk mot utgangen og forsvant med sin følgesvenn.
Hennes idé om moro, å sove med en fremmed, hørtes ikke så ille ut. Kanskje det er det jeg trenger, slike opplevelser i livet mitt. Kanskje jeg burde forandre meg, eller kanskje jeg bare er full. Pokker, jeg bryr meg ikke om denne jomfrudommen, jeg vet ikke hvorfor i all verden jeg ikke har hatt sex med noen ennå, men jeg vil ikke virke uerfaren med en fyr som ham. Hva skjer med meg? Jeg pleier ikke å ha slike tanker. Det må være alkoholen.
Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke dra hjem nå. Kanskje jeg burde lete etter Matt og Brad. Forferdelig idé. De er sannsynligvis med noen. Pokker! Har alle her et sexliv unntatt meg? Ja. Kanskje jeg burde ringe Sarah eller en annen kollega, men jeg må på toalettet først. Det er den irriterende delen med alkohol.
Jeg forlot toalettet og var i ferd med å sende en melding til Sarah da jeg hørte den kjente stemmen. Jeg fulgte lyden, og svingte inn i gangen. Der var han, med ryggen til. Noe inni meg rørte seg da jeg så ham, hjertet mitt banket raskere, og spenningen strømmet gjennom kroppen min bare ved tanken på hva jeg var i ferd med å gjøre. Jeg så på ham mens han snakket med noen på mobiltelefonen, han så opprørt ut. Jeg nærmet meg, prøvde å lytte bedre.
"Nei. Jeg skal ikke diskutere det nå. Pokker." Var han sint? "Det angår ikke deg... Jeg blir aldri sparket, din idiot... Ting er alltid under min kontroll."
Han la på og la bort telefonen. Sukkende, kjørte han hendene gjennom håret, prøvde å lette irritasjonen.
"I kveld er de ikke..." sa han til seg selv, så snudde han seg mot meg, og begynte å gå. Jeg gjemte meg, lyttet til skrittene hans, til han passerte meg.
"Hvilke ting er ikke under din kontroll i kveld?" Jeg ga mitt beste smil, lent mot veggen. Han kom nærmere med et mørkt og sultent uttrykk, så nær at hendene hans nådde ansiktet mitt, og han presset kroppen sin mot min. Munnen hans tok min ivrig, litt uhøflig. Tungen hans gjorde meg andpusten.
"Hvis du ikke blir med meg, kommer jeg til å knulle deg rett her," hvisket han. Pokker, jeg skulle gjerne forstått hvordan en fremmed nettopp hadde vekket meg mer enn noen andre noen gang hadde gjort.
"Ja," sa jeg, fortsatt andpusten. Han blunket, prøvde å forstå, og så inn i øynene mine.
"Hva?"
"Jeg blir med deg." Leppene hans bøyde seg til det perfekte smilet.
"Hva fikk deg til å ombestemme deg?"
"Du må innrømme at du hadde flaks, ingen makt og kontroll," ertet jeg.
"Du er min flaks."