Kapittel 03
KATE
"Hva heter du, vakre?" Han var skremmende. Tankene mine var i kaos, og en advarselssignal lød i hodet mitt, hjernen min bestemte at det beste var å løpe vekk. Jeg snudde meg rundt, prøvde å få øye på Lisa.
Kanskje jeg bare ikke er vant til denne typen miljø, menneskene som frekventerer det, og hvordan de er så direkte med sin uanstendige flørting. Aargh. Uanstendig flørting? Seriøst, Kate? Hvilken tid lever du i?
"Vennen din må ha det gøy et sted med fyren hun danset med. Kan du gi meg litt oppmerksomhet?"
"Er du en slags stalker?" spurte jeg uten å se på ham, prøvde å gjøre ting lettere for meg selv.
"Hva?"
Plutselig virket spørsmålet mitt helt tåpelig. Så pinlig. Jeg så på ham, og han smilte fortsatt. Så sexy. Det var noe med ham som rørte meg på en gal måte. Jeg lover å aldri drikke igjen.
"Som å forfølge meg," prøvde jeg å forklare etter å ha innsett at jeg hadde stirret på ham for lenge.
"På et tidspunkt, mens jeg beundret deg, la jeg merke til at du smilte for mye til noen. Jeg var glad for å se at du bare var en venn."
"Tenkte du ikke at hun kunne være noe annet?"
"Hvis hun var kjæresten din, ville du ikke ha stoppet henne fra å gå på toalettet med en fyr?"
"Kate, la oss gå!" Lisa dukket opp brått, tok hånden min og dro meg mot dansegulvet. Jeg ble dratt bort av Lisa-orkan, uten valg.
På dansegulvet så jeg ham heve glasset til meg igjen. Lisa danset ved siden av meg. Holdende hendene mine, oppmuntret hun meg til å bevege meg. Ikke gjør meg flau, Lisa. Spesielt med ham som ser på meg. Han var fascinerende, en idiot, men fascinerende, og han kunne legge til mange ting på listen over hva han er.
På et tidspunkt ga jeg etter og begynte å bevege meg, forestilte meg at han fortsatt så på meg. Jeg begynte å le for meg selv, forestilte meg hvor latterlig jeg måtte se ut, men jeg hadde det gøy, lot rytmen av musikken lede bevegelsene mine.
Minutter senere, da vi gikk tilbake til baren, mistet jeg synet av ham. Han forsvant. Kanskje følte jeg meg litt frustrert. Bare, kanskje. Når det gjelder Lisa, snakket hun nå med en fyr hun hadde møtt tidligere.
"Kate?"
"Hva?"
"La oss gå på toalettet." Jeg nikket. Hun tok hånden min og dro meg igjen, mot baksiden av baren. "Han er kjekk, ikke sant?"
"Ja, interessant. Greit, jeg venter på deg her i gangen. Det er litt trangt," sa jeg, slapp hånden hennes. Jeg følte meg litt svimmel fra lysene, den høye musikken, og selvfølgelig, drinkene. Jeg endte opp med å lene meg mot et hjørne, tok et dypt pust for å avverge kvalmen.
"Så, det er Kate, ikke sant?" Jeg snudde meg mot stemmen, støtte på ham. Å se ansiktet hans lettet meg, og jeg tror jeg ga ham et smil som var for bredt. Men han returnerte det. "Skal du fortsette å ignorere meg?" Hvorfor virket det alltid som han snakket på en så sexy måte?
"Nei, hvis du er heldig."
"Jeg tror ikke på flaks," smilte han arrogant. Nei. Han hadde en arrogant energi.
"Å, virkelig? Og hva tror du på?" Jeg hevet et øyenbryn.
"Makt, kontroll," sa han med en merkbar lyst. Jeg lo, sannsynligvis fordi jeg hadde drukket mer enn jeg burde. Jeg hadde ingen anelse om tankene mine fortsatt ga mening. Men jeg var ikke sjenert lenger.
"Vel... Jeg tror på ting som frihet, fri vilje, uavhengighet..." Han avbrøt meg, grep hånden min og dro meg inn i et mørkere hjørne. Hadde alle bestemt seg for å dra meg rundt i dag? "Hva gjør du?" spurte jeg før han kunne presse meg mot veggen. Den massive kroppen hans fulgte, mens han grep hoftene mine og presset seg mot meg, etterlot meg andpusten. Wow! Litt holdning, og jeg kunne føle andre ting også, det var litt for mye holdning.
Jeg plasserte hendene mine på den massive brystkassen hans for å hindre ham fra å komme enda nærmere. Jeg slet med å puste mens han gned seg mot meg, fikk meg til å føle hvor hard han var.
"Det fungerer ikke slik med meg..." hvisket han, stirrende på meg med et mørkt blikk. Og før jeg kunne si noe, kysset han meg. Leppene hans dekket mine, myke, faste og fulle av selvtillit. Tungen hans åpnet vei, utforsket munnen min, ble røff og het, ville ha mer. Fikk meg til å ville ha mer, så mye mer. Han sugde på leppen min og stoppet deretter, fikk meg til å åpne øynene og puste igjen. Jeg var litt svimmel. Herregud, det føltes så godt.
"Bli med meg," hvisket han. Hva? Gå hvor?
"Nei," sa jeg, innså at det ikke spilte noen rolle. Han tok et dypt pust før han vippet hodet og kysset halsen min, fikk meg til å miste tankerekken. Jeg følte varmen stige mellom beina mine.
"Jeg vet at du vil," hvisket han. Himmel! Han er så selvgod og full av seg selv, og hvorfor i all verden er det attraktivt?
"Nei," løy jeg, nøt berøringen av leppene hans på huden min.
"Ikke lyv for meg. Hvorfor ikke?" Han trakk seg tilbake, ga meg ikke mye plass. For et øyeblikk virket han like svimmel som jeg følte meg. Jeg prøvde å formulere et svar.
"Det fungerer ikke slik... Jeg vet ikke engang navnet ditt ennå."
"Nathan. Kan vi gå nå?" Jeg lo og klarte å skyve ham bort med litt kraft.
"Nei, Nathan."
"Hvorfor ikke?"
"Jeg har mine grunner."
"Og jeg har flere grunner til at du skal bli med meg," bet han seg i leppen og prøvde å komme nærmere igjen. Jeg strakte ut armen mellom oss før jeg ikke kunne motstå.
"Jeg råder deg til å ikke kaste bort tiden din." Jeg gikk rundt kroppen hans, forlot plassen mellom ham og veggen.
"Er dette en slags lek?" spurte han, snudde seg for å møte meg.
"Hæ?"
"Hva du gjør."
"Hva gjør jeg?" Han ga et nesten smil og slikket leppene før han fortsatte.
"Spiller vanskelig å få." Han kom nærmere. "Danser for meg. Erter meg. Gjør meg hard og sier nei," sa han med et lurt blikk. Han var så direkte, og det påvirket meg. Jeg kunne føle lysten pulsere mellom lårene mine. Jeg tok et dypt pust, lette etter fornuften min.