Kapittel 2 Fredag 20. juli Pt. 2
Jeg ser Jamie vente tålmodig på at jeg skal komme meg, stående foran meg når jeg kjenner et par hender under armene mine som forsøker å løfte meg. Jeg hyler og skriker fra berøringen hans mens jeg prøver å løpe. Heldigvis løper jeg rett inn i Jamie som umiddelbart holder meg lett tilbake, snakker rolig til meg mens jeg prøver å overbevise meg selv om at ingenting negativt har skjedd.
"La oss få deg til klinikken. Jamie kan bli med til vi får deg sittende, men Dr. Moore er veldig streng på reglene. Han kommer ikke til å la Jamie bli. Jeg beklager, Alfa Cole, men det er det beste jeg kan gjøre."
Jeg nikker mens Jamie skifter posisjon, legger armen sin under min og over ryggen min. Han tilpasser farten sin til min lett, og vi beveger oss sakte over feltet mot en liten bygning som ligger omtrent tre meter unna en mye større og høyere bygning.
"Fortsett mot den enetasjes murbygningen. Det er flokkens klinikk for mindre og noen ganger moderate nødsituasjoner."
"Ja, sir."
Han roper tilbake uten å vite om han i det hele tatt kan høre ham. Jamie leder meg lett til inngangen, stopper ved døren mens betaen går rundt oss. Han trekker et kort fra livet og sveiper det over rektangelet ved siden av døren før han lar det smekke tilbake på plass. Den velkjente klikkelyden fra døren som indikerer at den er åpen kan høres rett før han trykker ned dørhåndtaket og åpner døren. Jeg nøler naturlig med å gå inn, mine dårlige erfaringer med den medisinske avdelingen eller klinikken hos eksterne flokker er langt flere enn noe godt som har skjedd.
"Kom igjen, Cole. Vi vet begge at du trenger hjelp."
Jamie oppmuntrer med et forsiktig dytt for å få meg i gang. På en eller annen måte klarer jeg å trå over terskelen og inn i den tynne teppebelagte bygningen. Jamie stopper opp mens jeg ser meg rundt. Vi er i midten av et lite venterom. Oppsettet ser ut til å være likt de venterommene jeg har sett på TV. Det er flere trestoler med grønne puter plassert langs veggene på høyre side av rommet med et stort vindu bestående av to skyveglassruter plassert til høyre for døren rett foran oss. Venstre side ser ut til å være satt opp for å være mer tiltalende for flokkens valper med et stort bord i midten som ser ut som en racerbane, men uten å komme nærmere er jeg usikker på hvordan de i det hele tatt ville leke med det med tanke på pleksiglasset som er installert på toppen av det.
Vi venter stille på betaen. Han åpner døren mot oss og holder den mens Jamie sliter med å få meg til å bevege meg fremover. Jo dypere vi beveger oss inn i klinikken, jo vanskeligere er det for meg å fortsette.
"Jeg har allerede kontaktet Dr. Moore."
Jeg hyler som svar på Beta Greenes plutselige ønske om å snakke.
"Det er et rom helt bakerst som er designet for situasjoner som dette. Han venter allerede på deg."
Jeg holder hodet nede og konsentrerer meg om å få meg selv ned den veldig lange gangen. Det er først når Jamie stopper opp og banker på den åpne døren at jeg vet vi er rett utenfor rommet. Å vite at jeg bare er minutter unna å være alene med en ukjent lege hos en ukjent flokk øker min allerede høye angst, noe som får meg til å kvele og hvesende enda mer.
"Beta Greene tullet ikke da han sa at en sen overføring til programmet ikke gikk så bra. Jeg kan høre deg fra andre siden av rommet. Kom inn. Jeg biter ikke. Jeg trenger bare at du setter deg, lar meg lytte til brystet ditt og får startet en forstøverbehandling."
Jeg klynker kort mens jeg prøver å trekke meg bakover, men det resulterer bare i at Jamie endrer posisjon. Vi står nå bryst mot bryst, og jeg lener meg tungt mot ham mens han legger hendene på hoftene mine.
"Du vet at jeg ikke liker å sjefe over deg, men du er i en situasjon hvor du ikke tenker klart. Selv om jeg forstår frykten din for leger og det ukjente, virker Beta Greene og Dr. Moore veldig lik Alfa Black med deres ønske om å hjelpe deg. La dem gi deg en behandling og litt Ativan før du kommer til punktet hvor du må overnatte."
Jeg nikker mens jeg tar et skritt bakover, responderer på det milde presset mot hoftene mine.
"Har han tatt noe nylig, medikamentmessig?" spør Dr. Moore.
Jeg bruker linken i håp om at Jamie naturlig vil svare for meg.
"Han sier at før han forlot Crimson Dawn ga Alfa Black ham en milligram sublingual Ativan. Halvparten tar kanten av, en hel hjelper ham å sove."
Jamie svikter ikke med å videreformidle meldingen min.
"Hva heter dere?"
"Jeg er Jamison Williams og han er Cole Redmen."
Jamie svarer lett mens vi sakte beveger oss over rommet.
"Hva er rangene deres?"
Det virker som rang betyr mye for denne flokken.
"Setet han vil at du skal sitte i er rett bak deg. Alt du trenger å gjøre er å sette deg."
Jamie prøver å oppmuntre meg, men alt jeg klarer er å holde enda hardere fast i ham.
"Det er ikke snakk om noen IV-er eller sprøyter, Cole. Bare sett deg ned."
Han holder seg rolig mens han forsiktig dytter meg ned i stolen. Han blir hos meg, bøyd i en ubehagelig posisjon til jeg har evnen til å slippe ham.
"Beta Williams, jeg tror det er best at jeg eskorterer deg tilbake til rommet ditt."
Jeg griper hånden hans hardt med Beta Greenes direktiv, ikke ønskende at han skal dra.
"Jeg forstår at du vil at jeg skal bli, Cole, men jeg er sikker på at de eneste som kunne bli hos deg ville være familien din eller partneren din, og jeg er ingen av delene."
"Du har rett, Beta Williams, normalt ville jeg bare tillate familie eller en partner å bli, men han kan linke med deg, noe som vil gjøre det lettere for ham å kommunisere. Beta Michael, med mindre det er et presserende behov for at han skal returnere til leiligheten sin, ville det hjelpe Mr. Redmen om han blir."
"Forstått, Dr. Moore. Link meg for å hente dem når de er klare til å dra til leiligheten sin. Jeg har noen papirer jeg må gå gjennom før jeg legger meg for natten."
Han bukker lett med nakken, og viser meg enkelt at Dr. Moore er en alfa, før han forlater rommet.
"Nå, Mr. Redmen, jeg trenger at du tar av deg skjorten og setter deg fremover nok i stolen slik at jeg kan lytte til lungene dine. Beta Williams, hva er rangeringen til vennen din slik at jeg kan tiltale ham riktig."
Han snakker åpent til Jamie mens han triller forstøveren over til meg.
"Han gjør det bedre med masken enn med røret, Dr. Moore."
"Veldig bra."
Jeg er overrasket over at han tok informasjonen så godt, og det tar ikke lang tid før han endrer oppsettet og plasserer masken i hånden min. Jeg plasserer den lett over nesen og munnen, det er noe med Beta Greene og Dr. Moore som har fått meg til å slappe av litt.
"Cole er en alfa, sir. Jeg er oppført i programmet som en delta, men ifølge Alfa Black i Crimson Dawn-flokken er jeg hans skjebnebestemte beta. Jeg er faktisk litt forvirret over hvilken rang jeg har, men det betyr ikke så mye."
"Hvorfor tror du det?"
"Cole hater alfa-tittelen. Det kommer til å bli veldig tøft for ham å være her hvis alle må kalle ham Alfa Redmen."