Kapittel 2: Lurt
Kapittel to: Lurt
Camilla
Jeg forlot kafeen i min lille, gamle bil og etter noen minutters kjøring var jeg tilbake i parkeringskjelleren. Jeg tok med meg kaffen og steg ut av bilen, gikk opp til inngangspartiet, og da jeg åpnet døren, ble jeg knust. Scenen som utspilte seg foran meg var utenkelig.
"Hva i helvete, Robin?" ropte jeg, smalt igjen døren bak meg og slapp vesken på gulvet.
Jeg hadde akseptert at i dag var en dårlig dag og at jeg trengte å sove det av meg. Men det siste jeg forventet var å komme hjem og finne kjæresten min gjennom tre år ha sex med det som kunne vært en menneskelig versjon av Barbie.
Det er bare problemet med menn, de fleste av dem vet bare hvordan de skal tenke med pikken. Jeg ville heller at han bare slo opp med meg i stedet for å sette meg i en situasjon hvor jeg måtte se dette.
"Skatt?" Han skvatt, kastet bitchen av fanget sitt.
"Hva gjør du hjemme så tidlig?"
Jeg sto der stille i vantro mens han famlet etter buksene sine og jenta trakk på seg skjorten hans. Jeg kunne føle sinnet bygge seg opp inni meg, og i det øyeblikket lurte jeg på hvor vanskelig det ville være å slippe unna med mord.
"Camilla?" Jeg hørte noen si, nesten ubevisst.
Jeg mener, det kan vel ikke være så vanskelig å slippe unna med mord, kan det?
"Camilla?" Jeg hørte stemmen igjen, og det rev meg ut av mine urealistiske dagdrømmer. Jeg løftet hodet for å møte blikket hans.
"Noen idiot slo av alarmen min i morges og fikk meg til å miste møtet mitt," sa jeg anklagende.
"Vil du fortelle meg hvorfor jeg kom hjem til mitt eget hus og fant deg knulle en annen kvinne?"
"Hør her, søta, du kan ikke klandre ham for å finne noen som kan tilfredsstille behovene du ikke kan møte," sa jenta med et smil om munnen.
Herregud, stemmen hennes er sutrete, høy og like falsk som puppene hennes. Jeg rettet oppmerksomheten mot henne og så at hun så på meg med et foraktelig blikk.
"Minst jeg trenger ikke å ligge med folk som allerede er opptatt for å føle meg bra med meg selv." Smilet hennes ble erstattet med et blikk av hat.
Det var sant at sexlivet mitt med Robin var ganske ikke-eksisterende, men det er ikke min feil at han ikke vet hvordan man får en kvinne til å komme. På dette tidspunktet kan jeg ikke si om det er noe galt med meg eller om det bare er det faktum at fyren ikke har noen teknikker. Jeg gjetter på det siste, Robin vet ikke hvordan han skal få meg til å komme, og jeg vet ikke hvorfor jeg følte at han ikke kunne håndtere meg alene når det kom til sex. Men jeg forstår ikke hvorfor denne jenta her tror hun har oppnådd noe ved å ha sex med ham.
Selv om jeg er såret og sint, hvis hun vil ha Robin, kan hun få ham. Jeg nekter å kaste bort mer tid på å kjempe for noen som ikke vil ha meg.
"Skatt, vær så snill, ikke vær sint. Jeg kan fikse dette," ba han, tydelig merket bølgen av sinne som strålte fra meg akkurat nå.
Jeg følte meg rar, i tidligere konflikter ville jeg praktisk talt bare stenge av, men i dette øyeblikket visste jeg at jeg var ferdig med å underkaste meg ham og all hans dritt. På dette tidspunktet var kroppen min fylt med oppdemmede følelser, og dets innhold var i ferd med å eksplodere, og etterlot meg rasende og lei.
"Ikke kall meg det! Du mistet retten til det i det øyeblikket jeg gikk gjennom denne døren og så en annen kvinne på fanget ditt!"
"Camilla, kom igjen. Ikke vær sånn."
"Vær som hva, akkurat? Sint fordi kjæresten min gjennom tre år var utro mot meg? Det er greit om du mistet interessen for meg, men du burde bare ha avsluttet det."
"Skatt, kom igjen, du trenger ikke å være…"
"Hvor lenge har du sett henne?" avbrøt jeg ham, ikke interessert i å høre hva han hadde å si lenger.
"Dette er første gang," svarte han med desperasjon i stemmen, men jenta sa noe annet.
"Ett år nå, du kan ikke møte hans seksuelle behov, så han kom til meg," sa jenta.
Jeg vippet hodet litt bakover i et forsøk på å forhindre at tårene trillet ned. Det tok meg ikke lang tid å gjøre beregningen i hodet. Faren min forsvant for ett år siden, jeg antar at bagasjen min til slutt drev ham bort likevel.
Men har de kjent hverandre før jeg flyttet inn med ham? Dette er så fucked up. Jeg tok et dypt pust, tvang tårene tilbake, han fortjener dem ikke lenger.
"Camilla, vær så snill, du trenger ikke å være så dramatisk. Jeg elsker deg og det vet du." Før jeg rakk å svare, snakket jenta.
"Så underholdende som dette er, har jeg et annet sted å være. Jeg stikker."
Unngå blikket mitt, gikk hun inn på soverommet vårt før hun kom tilbake med BH, truse og et par hæler i hendene. Jeg begynner å føle meg kvalm i dette øyeblikket, han knullet henne i samme seng som vi hadde elsket utallige ganger? Hun så på Robin og blunket til ham før hun skamløst gikk ut av huset.
Vi ble stående i en pinlig stillhet, ingen av oss visste hva vi skulle si. Men jeg var ivrig etter å bryte stillheten.
"Vi er ferdige." sa jeg, og beveget meg fra stedet jeg hadde stått siden jeg kom inn.
"Hva? Nei!" Han ropte, men jeg valgte å ignorere hans hysteriske utbrudd.
Jeg gikk mot det som pleide å være soverommet vårt, han fulgte etter meg. Da jeg så sengen jeg hadde redd opp pent i morges, lå lakenene nå i en haug på gulvet. Jeg presset ned følelsene mine og åpnet skapet, klarte å drukne ut hulkene fra mannen bak meg.
Denne fyren har virkelig mistet det. Først var han utro mot meg, og nå tror han at han har rett til å gråte over meg når jeg sa at vi var ferdige. Det verste med dette scenariet er at hvis jeg ikke hadde kommet hjem tidlig i dag, ville dette ha fortsatt bak ryggen min i gudene vet hvor lenge.
Ignorerende hans kontinuerlige, men meningsløse bønner, tok jeg kofferten min fra øverste hylle i skapet og begynte å pakke klærne mine, uten å bry meg om jeg laget et rot, han kan rydde opp senere. Jeg vet at jeg må komme tilbake snart for å hente resten av tingene mine, men dette burde være nok til å holde meg unna ham de neste ukene.
"Hvor skal du?" spurte han, endelig roet ned sine patetiske gråt.
"Det er ikke som om du har noen familiemedlemmer her."
"Ja, og hvem sin feil er det forresten?" snappet jeg tilbake.
Da jeg først møtte Robin, var jeg halvveis gjennom min utdanning i ledelse og planlegging på universitetet mens han jobbet for en marineavdeling i byen. Vi støtte på hverandre på en bar og en ting førte til den andre som endte med at jeg våknet opp i sengen hans neste dag naken. Sexen var middelmådig, men han fikk meg til å smile som ingen andre noen gang hadde gjort, og på den tiden var det nok for meg.
Ignorerende ham, gikk jeg inn på badet for å hente toalettsakene mine. Jeg lukket vesken og gikk mot inngangsdøren.
"Hvor skal du?" Jeg ignorerte ham, jo før jeg drar, jo bedre for oss begge.
"Camilla? Hører du på meg?" Jeg svarte ikke.
"Jeg sa, hvor skal du?" Fortsatt stille.
"Hallo? Stopp!" Han krevde plutselig, sinne nå i stemmen hans.
"Du kan ikke dra etter alt jeg har gjort for deg, du har ingenting uten meg. Du har ingen familie, ingen venner, du er absolutt ingenting uten meg." Tårene hans var nå helt borte og var nå erstattet med raseri.
Herregud, hvordan lot jeg meg bli så blind at jeg først nå innser hvor manipulerende han er. Jeg trengte virkelig å komme meg ut herfra veldig raskt. Fortsatt på vei mot inngangsdøren, dukket han opp foran meg og blokkerte veien.
"Kom deg ut av veien, Robin!" ropte jeg, og forsøkte å manøvrere meg rundt ham, men lykken var ikke på min side.
Jeg prøvde igjen, men han grep meg og dyttet meg så ryggen min var mot inngangsdøren, brukte sin tunge kropp for å holde meg fast.
"Du overreagerer over ingenting." sa han sakte som om han trodde den myke tonen hans på en eller annen måte ville roe meg ned.
"Hun betyr ingenting for meg. Det er deg jeg vil ha. Jeg elsker deg."
Jeg sluttet å prøve å frigjøre meg fra grepet hans ved hans ord. Det var en annen ting med ham, ting var bra med ham til de ikke var det.
Først var han så søt og fant alltid en måte å få meg til å smile selv når jeg ikke trodde det var mulig. Han var den første fyren jeg var seriøs med, men han visste også hvordan han skulle få meg til å føle meg verdiløs og var den som lærte meg hvor smertefulle ord kan være.
Jeg er så jævla lei av å bli såret hele tiden.