Read with BonusRead with Bonus

10

Fenrir var taus mens jeg gikk rundt bordet og bevisst skapte avstand mellom oss. Hans nærvær hang tungt i luften, som en truende stormsky, tung og uunngåelig, selv om han ikke gjorde noe forsøk på å minske avstanden. Jeg la pakken med urtepillene i hjørnet, med tanke på å ta den med meg når jeg kom ...