Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 162

"Herregud," mumlet jeg, ute av stand til å heve stemmen.

Jeg var for svak til å holde nok oksygen til å holde føttene plantet på bakken.

"Husker du da du sa at kidnappingen var en middag? Det var bokstavelig."

"Hvordan visste du...?"

Han ristet på hodet.

"Dette er ikke tiden for det," avbrøt han.

"D...