Kapittel 2 Dagen før (del 2)
Jeg ble ubehagelig overrasket da jeg kom ned trappen. Sienna sto på kjøkkenet mitt og så på meg som om hun ville drepe meg.
Hun er min brors og Alfas beste venn. Hun er 25, akkurat som min bror og Alfa, og hun har hengt med dem siden barndommen. Nå klamrer hun seg til dem som om de er en livbøye. Hun var knust da hun fant ut at verken min bror eller Alfa var hennes partnere. Det stoppet henne ikke fra å prøve å bli Luna. Hun er alltid rundt Alfa, beviser seg selv og prøver å overbevise ham om å ta henne som sin utvalgte partner.
Varulver kan gjøre det. Hvis deres partner dør eller de ikke finner sin sanne partner, kan de ta en utvalgt. Det er uglesett, spesielt i vår flokk, fordi vi tar partnere veldig seriøst. De fleste flokker gjør det, faktisk. Men noen har en mildere holdning til utvalgte partnere.
Sienna var høy, blond og perfekt. Sminken hennes var alltid på topp. Håret hennes var alltid kjemmet og stylet til perfeksjon. Men hun ødela alt det med måten hun oppførte seg på. Hun var bitchy, slem og respektløs. Hun hatet meg og behandlet meg som søppel. Men bare når vi var alene. Når vi var rundt min bror eller Alfa, var hun en helt annen person. Hun var snill mot meg, og hun sa en gang til min bror at jeg var som en lillesøster for henne. Æsj. Jeg prøvde å fortelle min bror om henne, men han trodde meg ikke. Han sa at jeg var sjalu på henne og hvor mye tid de tilbrakte sammen.
"Sienna," sa jeg kaldt og grep en kopp fra skapet.
"God morgen, stygge," sa hun og smilte hånlig. "Det må være godt å sove så lenge som du gjør."
"Kanskje du burde prøve det også," sa jeg mens jeg helte kaffe i koppen min. "Du trenger så mye skjønnhetssøvn som du kan få."
Jeg snudde meg mot henne med et smil om munnen. Hun var rasende.
"Din lille bitch," sa hun gjennom tennene. "Jeg skal bli Luna snart, og jeg skal forvise deg så fort at du ikke vil rekke å blunke."
Hun gjorde alltid dette. Hun truet med å forvise meg når hun ble Luna. Jeg visste at hun faktisk ville gjøre det, og jeg kunne bare håpe at hun ikke ble Luna.
Jeg ville si noe tilbake, men jeg hørte ytterdøren åpne seg. Min bror og vår Alfa kom inn på kjøkkenet. Sienna satte raskt på det største falske smilet sitt.
Jeg himlet med øynene. Hvordan kunne ingen se hvor falsk hun var?
"God morgen, lille en," sa min bror og kysset meg på pannen.
Det var hans favorittkallenavn for meg. Jeg var liten, mindre enn noen annen ulv på min alder, og han likte å påpeke det. Spesielt fordi han var enorm. 1,95 meter, og hadde muskler over hele kroppen, akkurat som Alfa.
Vi lignet mye på hverandre. Vi hadde begge brunt hår og klare blå øyne. Han var mer solbrun enn meg, da. Jeg hadde arvet mammas bleke hud. Jeg var ute i solen hele tiden, men jeg klarte ikke å bli brun.
"God morgen, Andrew. God morgen, Logan," sa jeg og smilte.
Jeg får kalle Alfa ved fornavn bare i privatlivet hjemme. Ved andre anledninger må jeg referere til ham som Alfa. Eller Alfa Logan.
Sienna likte ikke det. Hun ga meg et blikk som sa 'jeg skal drepe deg' over skuldrene deres.
"God morgen, Emma," sa Logan mens han satte seg ved kjøkkenbordet vårt.
"Hva er planene dine i dag, Em?" spurte Andrew mens han helte kaffe til seg selv og Logan.
"Ingenting spesielt," svarte jeg. "Jeg har en treningsøkt om en time, og så skal jeg bare henge med Amy og Jacob."
"I morgen er din første forvandling. Er du spent?" spurte Logan meg og tok kaffekoppen fra broren min.
"Ja," sa jeg og smilte bredt. "Jeg kan ikke vente med å møte ulven min."
"Kanskje du finner din partner, Emma," sa Sienna kaldt. "Og kanskje vi mister deg til ham i morgen."
Hun ga et falskt trist blikk til broren min. Gudinne, de var så blinde hvis de ikke så gjennom hennes skuespill.
"Ikke bekymre deg, Sienna," sa broren min. "Hun vil alltid være vår lillesøster. Ingen partner vil ta det fra oss."
Jeg ville skrike og kaste opp. Hun var ikke min søster! Hun var en falsk bitch som ikke kunne vente med å bli kvitt meg! Men jeg kunne ikke si noe, så jeg ga ham bare et falskt smil.
"Etter forvandlingen din kan du begynne å jobbe i flokkhuset," sa Logan. "Du gikk på videregående for å jobbe på kontoret, ikke sant?"
"Det gjorde jeg," sa jeg og smilte. "Jeg kan ikke vente med å begynne å jobbe."
"Bra," sa Logan og smilte.
Han var kjekk, enda mer når han smilte. Og det var sjeldent. Han var vanligvis veldig seriøs og fokusert kun på jobben som Alfa. Han gjorde alltid det som var best for flokken. Det var derfor han var så suksessfull.
Han var like høy og muskuløs som broren min. Kanskje enda mer. Alfaen og betaen i flokken var alltid de sterkeste ulvene. Og det viste alltid. Du kunne alltid se hvem alfaen og betaen var. Han hadde mørkeblondt hår og grønne øyne. Kjeven og nesen hans var perfekt skåret, og leppene så myke ut. Han var hot. Ikke rart Sienna var helt over ham.
Hun siklet etter broren min også, men å være Betas partner var ikke godt nok for henne. Selv om, hvis broren min tok henne som sin utvalgte partner, ville hun akseptere det også. Hun var bare ute etter tittelen og makten. Synd at de ikke kunne se det.
En ringeklokke avbrøt tankene mine. Jacob var her.