Read with BonusRead with Bonus

Kapittel tre hundre førtiåtte

TIMMONS

Når jeg endelig svinger inn under carporten, har smerten i armen stort sett blitt nummen. Det var kaldt der ute, og jorda vi begravde jegerne i var nesten frossen, så det var som å grave gjennom isklumper. Når vi hadde gravd dypt nok, var klørne mine klare til å falle av, og Gio’s folk ...