Read with BonusRead with Bonus

Kapittel tre hundre fire

PAUL

Marie Monets stemme sang inn i telefonen, tykk av munterhet og tung med den visdommen man bare kan få ved å ha sett for mye død. Eller ved å mane frem mørket for ofte. "Hallo, lille ulv. Det er lenge siden. Du trenger noe, ikke sant?"

Med Anastacia fortsatt så nær meg, er det vanskelig å ...