Read with BonusRead with Bonus

Kapittel Ett Hundre-Tjuefem

DRAVEN

Øynene mine blir store av frykt. Å faen. Hvorfor tenkte jeg ikke på det da Rainier var her tidligere og jeg klemte ham farvel? Hva i helvete skal jeg si nå?

Domonics hoggtenner fortsatte å bli skarpere, hendene hans på hver side av meg begynte å utvide seg sammen med musklene i brystet...