Kapittel 5
Charlie hadde hatt en fridag; dagen hadde blitt tilbrakt foran datamaskinen hennes. Lilly hadde minnet henne på at det fantes andre mennesker på planeten, og at det var hyggelig å møte dem ansikt til ansikt. Charlie hadde tatt det med ro. Hun hadde fri i morgen også, og hun skulle spise middag med broren sin og familien hans. Det telte som ekte sosialt samvær. For ikke å nevne at hun fikk mer enn nok av ekte mennesker når hun jobbet. Telefonene fra faren hennes hadde sluttet å komme, til Charlies lettelse. Siden det var uvanlig for ham å gi opp så lett, hadde Charlie ringt broren sin og forsikret seg om at han ikke planla noen form for gjenforening under middagen. Huxton lovet henne at han aldri ville gjøre noe slikt mot henne og la til at han ikke ville sette sønnene sine i midten av en slik konfrontasjon. Hun trodde på ham og gledet seg til middagen. Etter å ha tilbrakt mesteparten av dagen foran datamaskinen, bestemte hun seg for at én skjerm måtte byttes ut med en annen. Hun bestilte pizza og begynte å bla gjennom filmene for å se hva hun hadde lyst til å se. Telefonen ringte, og hun svarte uten å se hvem det var.
"Hallo," sa hun.
"Hei, Charlie," sa Jenni.
"Hei sjef, alt i orden?" spurte Charlie, vel vitende om at sjefen hennes aldri ringte med mindre hun trengte noe.
"Jeg vet at du skal ha fri i morgen, men er det noen sjanse for at du kan komme inn? Jeg gir deg fri på fredag i stedet," sa Jenni.
"Hvilken tid trenger du meg? Jeg skal spise middag med broren min og familien hans, men jeg kan jobbe når vi er ferdige," sa Charlie.
"Åh, du er en engel. Bare kom når du kan. Vi klarer oss til da," sa Jenni til henne.
"Jeg håper ingen er syke. Jeg kunne klart meg uten å bli forkjølet," sa Charlie.
"Nei, ingen er syke. Torsdagsklubben ba om at du skulle servere dem. Tilsynelatende likte de deg. De har aldri bedt om en spesifikk servitør før." Charlie visste ikke helt hva hun følte om det, men hun måtte innrømme at tipsen hadde vært fantastisk og mennene hadde ikke vært så ille.
"Fint. Jeg tar det som et kompliment. Jeg skal prøve å komme så snart jeg kan i morgen."
"Ingen bekymringer, nyt litt tid med familien din," sa Jenni til henne.
Da Charlie ankom brorens hus neste dag, ble døren åpnet av James.
"Hei," sa Charlie, overrasket.
"Hei, Charlie. Jeg håper det er greit at jeg blir med på familiemiddagen. Huxton inviterte meg siden det er en stund siden vi har hatt sjansen til å henge sammen," sa James mens han slapp henne inn.
"Nei, ikke i det hele tatt, James. Du er familie," sa hun. "Hvor gjemmer den broren min seg?"
"Tvillingene hadde begge... eh... bleiehendelser. Jeg lot foreldrene ta seg av det og meldte meg frivillig til å passe på grillen og åpne døren i stedet," sa James. Charlie lo.
"Jeg ville gjort det samme," innrømmet hun. "Så hvordan er livet som stor detektiv?" spurte hun mens de gikk ut på terrassen på baksiden av huset, med utsikt over den barnevennlige hagen.
"Det er ikke så mye annerledes enn å være på patrulje," sa han.
"Ja, riktig, det er deg som er beskjeden. Du ble detektiv av en grunn, og jeg må tro at de vil bruke deg for de ferdighetene," sa hun og dyttet ham med albuen.
"Ja, det er ganske fantastisk," innrømmet han med et smil. "Og takk for hjelpen med min første sak. Jeg vet at jeg har sagt det før, men jeg setter virkelig pris på det, og jeg vil sende mer arbeid som det din vei når jeg kan."
"Ingen problem. Det var gøy. Og takk, det er fint å få jobbe med det jeg elsker en gang i blant," sa hun til ham.
"Hvem vet? Hvis vi får deg inn som en fast konsulent, kan du kanskje til og med slutte å jobbe på den baren."
"Jeg vil gjerne ta imot alt arbeid fra politiet. Men la oss være ærlige, de kan aldri begynne å betale meg det jeg tjener på 'Den røde damen'," sa hun til ham.
"Penger er ikke alt, Charlie. Det er ikke et trygt sted å jobbe," påpekte han.
"Nå høres du ut som broren min," sa hun.
"Hvem høres ut som meg? Hvor kan jeg finne dette geniet blant menn?" sa broren hennes da han kom gående med en gutt på hver arm. De så ut til å ha kommet rett fra et bad.
"Der er mine favorittnevøer!" sa Charlie og skyndte seg bort for å si hei. Liam var den utadvendte og ville kose med hvem som helst som tilbød seg. Aiden var den sjenerte. Han foretrakk å holde seg nær fedrene sine. Hans ene unntak var Charlie, som på en eller annen måte hadde klart å vinne ham over. Så snart han så henne, begynte han å vri seg i farens armer og strakte hendene mot henne.
"Jeg vet ikke hva du har bestukket ham med, men vær så snill å ta den gale apen," lo broren hennes. Charlie tok gladelig imot og satte Aiden på hoften sin. Han krøp nærmere henne, og hun nøt kosen like mye som han gjorde.
"Hei, Charlie," ropte Tyson da han kom bort til dem. Han ga henne en klem så godt han kunne. "Det tok ikke lang tid før den lille apen festet seg til deg," la han til.
"Aiden er min sjelevenn," sa Charlie.
"Hva snakket dere to om før jeg avbrøt dere?" spurte Huxton.
"Jeg prøvde å overbevise Charlie om at hun burde slutte i jobben på den baren," sa James.
"Og jeg fortalte James at jeg ikke kommer til å gjøre det. Lønnen er for god, og jeg liker faktisk jobben. Arbeidstidene passer meg," sa hun til dem.
"La henne være. Hun vet hva hun gjør," sa Tyson mens han snudde burgerne.
"Takk, du er min favorittbror," sa hun til ham og kysset ham på kinnet.
"Hei, hei. Jeg er din favorittbror, og ikke kyss på mannen min," sa broren hennes og gikk bort for å gi mannen sin et ordentlig kyss. Med det ble samtaleemnet byttet til Charlies lettelse. De satte seg ned for å spise, og tvillingene delte en dekonstruert hamburger. Mesteparten endte opp på bakken eller i håret deres. Tyson hadde laget ostekake til dessert, og Charlie bekreftet at han var hennes favorittbror.
"Jeg må komme meg av gårde," sa Charlie endelig etter å ha spist sin andre porsjon ostekake.
"Så snart? Jeg tenkte du kunne hjelpe oss med å legge barna, og så kunne vi ta frem vin og øl og ha voksenprat," sa Huxton.
"Beklager, de trengte meg på jobb i kveld. Jeg tar en regnjekk på resten. Jeg har hatt en fantastisk tid, som alltid," sa hun til dem.
"Jeg kan kjøre deg," tilbød James. Charlie så ingen vei utenom.
"Takk," sa hun. Hun sa farvel til broren, Tyson og tvillingene og smilte til James da han åpnet bildøren for henne.
"Jeg vet at det ikke er min plass å si hvor du kan og ikke kan jobbe," sa han etter at de hadde kjørt en stund.
"Det går bra, James. Jeg vet at du gjør det fordi du bryr deg. Det er søtt av deg. Men jeg er voksen, jeg kan ta vare på meg selv," sa hun til ham. Han ga henne et sideblikk.
"Jeg er ikke så blind, Charlie. Jeg vet at du er voksen," sa han. Måten han sa det på rørte noe dypt i magen hennes. Om det var kombinasjonen med sideblikket eller måten han la vekt på 'voksen', visste hun ikke. Men det hørtes ikke ut som en uskyldig bemerkning. "Du vet, noen av de som er stamkunder på baren der du jobber, er under etterforskning av avdelingen min. Jeg vil bare ikke lese navnet ditt i en av rapportene," sa han. "Ta denne Vidar Grims. Vi har prøvd å ta ham i årevis, men hver gang vi prøver å arrestere ham, er hendene hans skinnende rene," sukket James. Charlie stivnet litt. Best å ikke fortelle ham at Vidar ga henne skyss hjem her om dagen, tenkte Charlie.
"Jeg setter pris på at du forteller meg dette. Men de er bare kunder. De kommer inn, jeg serverer dem drikke og mat, de legger igjen penger og går. Det er så langt mitt forhold til dem går. Noen ganger smiler jeg og sier noe hyggelig til dem, det er alt," sa hun til ham. Han sukket og nikket. De var nesten ved baren. James kjørte nær nok til at han kunne se inngangen og snudde seg mot henne.
"Ring meg når du er ferdig på jobb, så henter jeg deg," sa han.
"James, det blir ikke før sent på kvelden, eller tidlig morgen avhengig av om Jenni trenger hjelp til å telle pengene. Jeg tar bussen," sa hun.
"Greit. Da får du la meg ta deg ut på middag neste gang du har fri om kvelden."
"Middag som i...?"
"En date, jeg inviterer deg ut på en date, Charlie. Og før du sier noe, har jeg avklart det med Huxton," sa han med et smil om munnen. Charlie visste ikke hva hun skulle tenke eller hvordan hun skulle svare. Dette var James, hennes ungdomsforelskelse, brorens beste venn, og en flott mann.
"Ok," sa hun. "Er du ledig i morgen?" Han lo.
"Du kaster ikke bort tiden, gjør du?" Hun trakk på skuldrene.
"Jeg har fri i morgen siden jeg jobber i dag. Hvis du er opptatt, har jeg fri neste lørdag," sa hun til ham.
"Nei, nei. Jeg vil ikke at du skal trekke deg. Jeg henter deg i morgen klokken seks," sa han til henne. De sa farvel, og Charlie skyndte seg inn.
"Perfekt timing. De kom nettopp," sa Jenni da hun så Charlie. Charlie skiftet på rekordtid, sørget for at hun hadde det hun trengte, og gikk mot bakrommet.