Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 13

Violet

Vi hadde gått i det som føltes som en evighet, men egentlig hadde det bare vært rundt tjue minutter.

Ingen snakket, stillheten drepte meg, beina mine var numne—og jeg kunne ikke se noe som helst. Det eneste jeg kunne høre var lyden av føttene våre som tråkket på bladene.

Boksen måtte lever...