Kapittel åttiseks

I det øyeblikket vi gikk inn i kantina, visste jeg at noe var galt. Luften var tykk av uro, spenningen knitrende som et uvær som var i ferd med å bryte løs. Samtalene var dempet, og heksene sto i små grupper, med alvorlige uttrykk. Den vanlige morgenrutinen—latter, klirring av brett, duften av varm ...