Kapittel 44

Øynene mine åpnet seg sakte, og hodet mitt verket med en dump smerte. Kroppen var tung av utmattelse, og det føltes som om jeg var begrenset i bevegelse. Jeg blunket og lot blikket sveipe rundt i rommet.

Rommet var større enn forventet. Det så ut til å være en låve, som utstrålte en aura av forsømm...