
Bundet til den hensynsløse alfa-mafiaen
Joy Apens
Introduction
***
Arabella
Du skjønner, varulvsamfunnet er strukturert. De sterke styrer, de svake følger. Uten denne regelen ville kaos oppstå. Det var derfor jeg skulle gifte meg. Slik at min forlovedes flokk og min kunne slå sammen ressurser. Men alt forsvant i det øyeblikket den nådeløse alfa-mafiaen kidnappet meg. Alfa Luciano Romano. Min ville make og fangevokter.
Luciano
Siden dagen jeg så familien min dø foran øynene mine, har jeg lengtet etter hevn. Å påføre smerte på mine fiender. Og nå er den hevnen i form av min rivals datter. Søte, uskyldige Arabella Bianchi. Planen min er å gjøre henne til min sexslave, bryte henne ned til det ikke er noe igjen av min fange. Men etter hvert som tiden går, truer ulven min med å ødelegge hatet mitt for henne. Gradvis begynner linjene mellom kjærlighet og hat å viskes ut, et bånd jeg ikke kan akseptere. Og det vil jeg ikke, for monstre som meg fortjener ingen kjærlighet.
Share the book to
About Author

Joy Apens
Chapter 1
Prolog
Lucianos synsvinkel
Før du begynner denne historien, er det noe du bør vite. Jeg er ikke en god person.
20 år siden
Møtet var satt til klokken 14.00, og dagen var overskyet. Jeg burde egentlig ikke ha vært der, men jeg var ivrig etter å bevise at jeg kunne ta ansvar.
"Jeg skal være flink. Jeg vil bli med." Mamma utvekslet et oppgitt blikk med pappa, hennes svarte hår, identisk med mitt, glinset i sollyset.
Hun bøyde seg ned til min høyde. Hennes brune øyne glitret mens hun så på meg. "Luc, du kan bli med en annen gang. Mamma og Pappa kommer snart tilbake, du bør bli hos onkel Tommaso." Hun rufset til mitt mørke hår. Jeg børstet hånden hennes vekk.
"Jeg er ikke et barn," knurret jeg. "Hvordan kan jeg lede flokken i fremtiden hvis jeg ikke kan være med på et enkelt avtalesmøte?" Mammas ansikt krøllet seg sammen, og jeg kjempet mot trangen til å be om unnskyldning. Onkel Tommaso sa alltid at en leder måtte være sterk og bestemt for å beskytte sitt folk, som Pappa.
Onkel Tommasos latter nådde oss da han kom inn for å ønske foreldrene mine farvel.
"Godt sagt, Luciano." Han klappet meg på ryggen. Han bøyde seg for min far før de grep hverandres armer og gjorde en merkelig manneslapp-klem.
"Så, Tommaso, er du enig med Luciano?" spurte Pappa nysgjerrig.
"Selvfølgelig, Alfa. Han er arving til vår flokk og kartell. Han er smart nok til å forstå viktigheten av å sette seg inn i virksomheten tidlig." Jeg strålte nesten av stolthet. Pappa nikket enig, men Mamma så fortsatt ikke overbevist ut.
"Han er et barn. Han bør nyte det mens han kan," sa hun.
"Luna, det er en ren formalitet, ingenting alvorlig. Han vil ha det helt fint, og jeg, som denne flokkens Beta, vil ta meg av alt på hjemmefronten."
Slik fant jeg meg selv der. Ofte lurer jeg på om noe ville ha endret seg hvis jeg ikke hadde dratt. Jeg vet fortsatt ikke svaret.
Møtestedet var et nøytralt område mellom våre territorier. Vi dro med en normal eskorte på åtte elitesoldater, som traktaten vi signerte krevde. En traktat for endelig å avslutte tiår med blodbad mellom min flokk, Lupo-Mortale-flokken, og Stonecold-flokken. Jeg var stolt over å være sønnen til Alfaen som innledet en ny æra.
Bakholdet var uventet. Ett minutt var vi på møtestedet, våre menn spredt for å sikre området i forberedelse til møtet, det neste var det ulver overalt. Mamma grep meg og skjermet meg med kroppen sin mens vi trakk oss bort fra kampene. Våre menn holdt stand, avfyrte kuler med ulvebane og drepte fiendens ulver. Det så ut som vi skulle vinne, inntil mennene i trærne også begynte å skyte.
Ute av stand til å se hvor skuddene kom fra eller beskytte seg ordentlig, begynte våre menn å falle som fluer.
"Lucille, ta Luciano og løp." Pappa knurret før han skiftet til en massiv svart ulv. Mamma nølte, så grep hun armen min og begynte å løpe.
"Nei, Mamma. Vi kan ikke forlate Pappa." Jeg kjempet mot grepet hennes.
Hun stoppet opp og grep tak i armene mine så hardt at jeg følte blodomløpet bli kuttet av. Øynene hennes glinset med uspilte tårer, og de vanligvis blå øynene hennes så sølvaktige ut mens hun kjempet med ulven inni seg.
"Du ville bli behandlet som en mann? Vel, dette er hva menn gjør. De tar vanskelige beslutninger for flokkens skyld, for familien."
Jeg fulgte henne stille denne gangen mens vi løp. Skogen så lik ut for meg, men Mamma løp med en hensikt, fulgte lukten som ledet oss til bilene. For å rømme. Vi kunne allerede se bilen vår da de angrep oss. Jeg vet ikke hvor langt bak de hadde fulgt oss, eller om de bare hadde ventet på at vi skulle komme tilbake.
Det var fem av dem, og de angrep umiddelbart. Mamma dyttet meg til bakken, snudde seg mot dem og tok ut en med et rundspark mot tinningen. Hun var en virvelvind av bevegelser og energi, klørne hennes blinket mens hun ikke tok fanger. Hun avvæpnet en av dem for pistolen hans og skjøt ham i ansiktet med den, deretter rispet hun en annen over ansiktet.
Han skrek i smerte, holdt seg til det blødende ansiktet, og de to gjenværende sirklet henne forsiktig. Jeg ble bare liggende på bakken, frosset, blæren min løsnet av frykt og buksene mine ble våte. Kanskje jeg kunne krype til bilen. Starte den, så ville Mamma– Jeg kjente kaldt stål mot halsen min. Mannen Mamma hadde rispet over ansiktet holdt meg fanget.
"Hore. Ett eneste trekk til, og jeg dreper ungen."
"Luciano!"
"Mamma!" Jeg forsøkte å rope til henne, men mannens hånd rundt halsen min strammet seg og jeg kunne knapt puste. En av mennene forsøkte å hoppe på Mamma mens hun var distrahert, og hun rev ut strupen hans, blodet sprutet over ansiktet og kjolen hennes. Mannens kniv skar inn i ryggen min og jeg skrek da den hete smerten brant gjennom meg. Mamma frøs. Mannen fortsatte å skjære og skrikene mine økte i intensitet.
"Stopp. Vær så snill, stopp. Jeg gjør hva som helst. Vær så snill, stopp." Mamma løftet hendene i overgivelse og beveget seg mot meg, de sølvblå øynene hennes vidåpne av bekymring.
"På knærne." Mannen som holdt meg beordret. Mamma nølte, og han skar igjen, dypere. Ved lyden av skrikene mine, knelte Mamma, og den siste mannen som sto igjen sparket henne til bakken og satte sølvhåndjern på henne.
Dette var alt min feil. Hvis jeg ikke hadde kommet, ville Mamma ha tatt seg av disse mennene. Mamma ville vært trygg.
De dro oss tilbake til møteplassen. Jeg blødde kraftig og gispet av smerte ved hver bevegelse, Mamma kjempet, bannet og kjempet mot dem hvert steg på veien.
"Fant dere kjerringa? Alfaen vil– Faen, hva har skjedd med ansiktet ditt?"
"Hold kjeft. Ta ungen." Han kastet meg til den halvnakne fiendeulven, og gikk deretter tilbake for å ta tak i mamma, dro henne etter håret.
Jeg vred meg, grimaserte av smerte mens jeg så rundt etter Pappa. Overalt hvor jeg så var fylt med blod og gørr. Dødsstanken hang tungt i luften. Døde ulver og mennesker. Biter av dem spredt rundt, en hånd her, en klo der, og innvoller overalt. Fluene begynte allerede å surre, og gribbene sirklet over hodet.
Vi ble ført fremover, gående over de døde kroppene til vårt folk som hadde gitt sine liv for vårt mislykkede fluktforsøk.
"Å se der. Familien din har sluttet seg til oss." Pappa var på knærne, lenket med sølv, blodig og forslått. Han begynte å kjempe igjen da han så oss. "Så rørende." Mannen hånte.
Så sparket mannen pappa i hodet så han traff bakken. Han grep pappa i håret og løftet ansiktet hans opp fra bakken. "Aldri trodde jeg at jeg skulle se dagen Julian Romano kysset bakken under mine føtter." Han lo grusomt, og jeg kjente ham igjen med en gang.
Vitalio Bianchi, Alfaen av Stonecold-flokken.
Vår forretningsrival. Personen som hadde signert en fredsavtale med oss og invitert oss over for å formalisere den. Han hadde forrådt oss.
"Men jeg antar at drømmer går i oppfyllelse." Han fniste. "Samle dere rundt, ulver." Han ropte ut, og krigerne hans samlet seg rundt, noen skadet, de fleste i stand og sterke. "I dag innleder vi en ny æra. I flere tiår har vi kjempet mot Lupo-Mortale-flokken og mistet våre fedre, brødre, slektninger og kjære.
Nå har vi deres legendariske Alfa Julian Romano her på knærne, og vi skal vise ingen nåde. På samme måte som de ikke har vist noen i fortiden. I dag skaper vi historie og bryter det patetiske grepet til Lupo-Mortale." Krigerne jublet, hevet knyttnevene, trampet med føttene og hyllet sin Alfa.
Alt jeg kunne se var det knuste blikket til min far som alltid hadde bedt om fred. Smerten i min mors øyne da mannen med den blødende kinnet strammet grepet om håret hennes og flirte mot henne. Kroppene til våre soldater, menn jeg kjente, som lekte med meg, ga meg rideturer på ryggen og trente med meg. Vitalio Bianchi bøyde seg ned og hvisket noe i min fars øre. Min fars uttrykk ble rasende, og jeg så en av lenkene som holdt ham, ryke.
Vitalio smilte og holdt min fars ansikt i hendene som en elsker ville gjort, og så knakk han nakken hans. Mamma skrek. Vitalio knurret og med et krafttak fjernet han pappas hode fra kroppen, blodet sprutet overalt mens pappas kropp falt til bakken, fortsatt rykkende og sprutende blod.
Vitalio holdt pappas hode i hendene, hans smil bredt og vilt.
Krigerne jublet, og min verden, slik jeg kjente den, forandret seg. Vitalio beveget seg mot min mor, med pappas hode i armene. Han rørte ved kinnet hennes med hånden farget av pappas blod.
"Lucille." Han sa navnet hennes som en bønn. "Ungen må selvfølgelig dø. Men du. Du kunne være ved min side, sammen vi–" Mamma spyttet på ham. Det traff rett i ansiktet hans.
"Fornemmer. Forræder." Hun jamret. Mamma så fortvilet ut, fylt med rettferdig vrede. "Vi stolte på deg. Flokken vår stolte på deg. Vi gikk med på å legge ned våpnene våre for å innlede en æra av fred! Du kunne aldri beseire Julian i en åpen kamp, så du valgte denne feige ruten. Nå vil denne krigen aldri ende. Vi vil ikke stoppe før hvert medlem av flokken din er død og mat for åtselfugler." Vitalio lo, tørket spyttet fra ansiktet og slo mamma med baksiden av hånden.
"Store ord fra en død kvinne. Jeg ønsket aldri Julians rester uansett." Han så opp på mannen med det gråtende såret i ansiktet. "Gjør hva du vil med henne, Killian. Så dreper du henne og ungen." Deretter vendte han seg mot resten av styrken.
"Plukk opp våre døde og sårede. La oss dra hjem og sette Julian Romanos hode på en påle." Han gikk, og mennene hans fulgte etter, og etterlot en skjelettbesetning på kanskje ti for å bære kroppene.
Killian smilte og begynte å rive av Mamma klærne. Hun kjempet mot ham så godt hun kunne mens hun var lenket og holdt nede av noen andre soldater som håpet å få sin tur med henne også. Jeg lukket øynene da han tok henne. Skrikene hennes ekkoet i hodet mitt mens jeg lå der hjelpeløs. Gjennomvåt i mitt eget blod, liggende i en pøl av blodet til våre menn, hver bevegelse gjorde vondt.
Ute av stand til å skifte fordi jeg ikke engang hadde en ulv ennå, maktesløs mens jeg hørte morens skrik. Så hørte jeg banning og åpnet øynene. På en eller annen måte under voldtekten hadde Mamma fått tak i en dolk i nærheten som nå var begravd i Killians penis. Hun trakk den ut.
"Jeg er Luna av Lupo-Mortale flokken. Jeg vil ikke bli vanæret." Hun låste blikket med meg, og så stakk hun dolken i brystet sitt.
Killian falt til siden og skrek som en kvinne mens han blødde ut. Jeg så på Mamma. Hodet hennes falt til siden, blod på leppene hennes. En ensom tåre falt fra øynene hennes og alt forandret seg. Smerten steg og overskygget meg.
Knoklene mine begynte å knekke og skifte, forlenge seg og forvandle seg, og jeg så rødt. Jeg var rasende, jeg var helvete gjort kjøtt og jeg rev inn i dem. Kanskje hvis de ikke nettopp hadde kjempet en kamp, vært skadet, slappet av og undervurdert meg fordi jeg var ti år gammel, ville de hatt en sjanse.
Det var ikke deres feil, tross alt skiftet ulver bare ved tretten år og det tok timer for første skiftet. Jeg var annerledes. Veldig annerledes. Mens jeg rev inn i dem, følte jeg tilkomsten av andre ulver. Nye ulver som kom inn i kampen. Uansett, jeg ville håndtere dem i sin tid. Jeg ville drepe dem alle. Jeg ville danse i deres blod og feste på dem. Etter at den siste Stonecold-ulven var død, nærmet en av de nye ulvene seg meg sakte. Forsiktig. Han forvandlet seg tilbake til sin menneskelige form, og jeg så at det var onkel Tomasso.
"Luciano." Stemmen hans hørtes knekt ut.
Jeg klynket, stemmen min lav i halsen, og innså at faren var over. Jeg gikk bort til Mamma. Kroppen hennes var allerede kald. Jeg snuste på kroppen hennes forgjeves, prøvde å vekke henne. Onkel Tomassos hånd hvilte på den pelsede skulderen min, og jeg skiftet tilbake. Holdende Mamma i armene mine, med tårer strømmende nedover kinnet, snakket jeg, stemmen min forandret.
"Jeg vil ødelegge dem alle. Hele Stonecold-flokken."
"Det skal vi," samtykket onkel Tomasso.
Latest Chapters
#76 Kapittel 76 Slutten
Last Updated: 04/18/2025 16:37#75 Kapittel 75 Jeg har deg
Last Updated: 04/18/2025 16:37#74 Kapittel 74 Hun dør
Last Updated: 04/18/2025 16:37#73 Kapittel 73 Forrådt
Last Updated: 04/18/2025 15:49#72 Kapittel 72 For sent
Last Updated: 04/18/2025 15:47#71 Kapittel 71 Han tok henne
Last Updated: 04/18/2025 15:47#70 Kapittel 70 Skudd
Last Updated: 04/18/2025 15:48#69 Kapittel 69 Eliminer henne
Last Updated: 04/18/2025 16:38#68 Kapittel 68 En annen plan
Last Updated: 04/18/2025 15:48#67 Kapittel 67 Den siste gunst
Last Updated: 04/18/2025 15:48
Comments
You Might Like 😍
The War God Alpha's Arranged Bride
Yet Alexander made his decision clear to the world: “Evelyn is the only woman I will ever marry.”
Accidentally Yours
Lola Marlowe’s morning-after is a disaster. She’s got a killer hangover, zero memory of Burning Man, and a half-naked, sculpted stranger tied to her bed with her own lavender silk ropes. To make matters infinitely worse, the furious (and frustratingly handsome) “accidental hostage” is Enzo Marchesi, Vegas’s most notorious mafia Don.
For Enzo, this is the ultimate security breach. But the fiery, unpredictable tattoo artist is the most intriguing thing to happen to him in years. To stop his crew from “neutralizing” the threat, he makes an impulsive claim: she’s his fiancée.
Thrust into a world of high-stakes lies and feral attraction, they must navigate rival families and their own explosive chemistry.
One wrong move sparked it. Now neither of them wants out.
The Prison Project
Can love tame the untouchable? Or will it only fuel the fire and cause chaos amongst the inmates?
Fresh out of high school and suffocating in her dead-end hometown, Margot longs for her escape. Her reckless best friend, Cara, thinks she's found the perfect way out for them both - The Prisoner Project - a controversial program offering a life-changing sum of money in exchange for time spent with maximum-security inmates.
Without hesitation, Cara rushes to sign them up.
Their reward? A one-way ticket into the depths of a prison ruled by gang leaders, mob bosses, and men the guards wouldn't even dare to cross...
At the centre of it all, meets Coban Santorelli - a man colder than ice, darker than midnight, and as deadly as the fire that fuels his inner rage. He knows that the project may very well be his only ticket to freedom - his only ticket to revenge on the one who managed to lock him up and so he must prove that he can learn to love…
Will Margot be the lucky one chosen to help reform him?
Will Coban be capable of bringing something to the table other than just sex?
What starts off as denial may very well grow in to obsession which could then fester in to becoming true love…
A temperamental romance novel.
The Biker's Fate
I squeezed my eyes shut.
"Dani," he pressed. "Do you get me?"
"No, Austin, I don't," I admitted as I pulled my robe closed again and sat up. "You confuse me."
He dragged his hands down his face. "Tell me what's on your mind."
I sighed. "You're everything my parents warned me against. You're secretive, but you're also honest. I feel wholly protected by you, but then you scare me more than anyone I've ever known. You're a bad boy, but when I dated a so-called good one, he turned out to be the devil, so, yeah, I don't get you because you're not what I expected. You drive me crazier than anyone I've ever met, but then you make me feel complete. I'm feeling things I don't quite know how to process and that makes me want to run. I don't want to give up something that might be really, really good, but I also don't want to be stupid and fall for a boy just because he's super pretty and makes me come."
Danielle Harris is the daughter of an overprotective police chief and has led a sheltered life. As a kindergarten teacher, she's as far removed from the world of Harleys and bikers as you could get, but when she's rescued by the sexy and dangerous Austin Carver, her life is changed forever.
Although Austin 'Booker' Carver is enamored by the innocent Dani, he tries to keep the police chief's daughter at arm's length. But when a threat is made from an unexpected source, he finds himself falling hard and fast for the only woman who can tame his wild heart.
Will Booker be able to find the source of the threat before it's too late?
Will Dani finally give her heart to a man who's everything she's been warned about?
After One Night with the Alpha
I thought I was waiting for love. Instead, I got fucked by a beast.
My world was supposed to bloom at the Moonshade Bay Full Moon Festival—champagne buzzing in my veins, a hotel room booked for Jason and me to finally cross that line after two years. I’d slipped into lacy lingerie, left the door unlocked, and lay on the bed, heart pounding with nervous excitement.
But the man who climbed into my bed wasn’t Jason.
In the pitch-black room, drowned in a heady, spicy scent that made my head spin, I felt hands—urgent, scorching—searing my skin. His thick, pulsing cock pressed against my dripping cunt, and before I could gasp, he thrust hard, tearing through my innocence with ruthless force. Pain burned, my walls clenching as I clawed at his iron shoulders, stifling sobs. Wet, slick sounds echoed with every brutal stroke, his body unrelenting until he shuddered, spilling hot and deep inside me.
"That was amazing, Jason," I managed to say.
"Who the fuck is Jason?"
My blood turned to ice. Light slashed across his face—Brad Rayne, Alpha of Moonshade Pack, a werewolf, not my boyfriend. Horror choked me as I realized what I’d done.
I ran away for my life!
But weeks later, I woke up pregnant with his heir!
They say my heterochromatic eyes mark me as a rare true mate. But I’m no wolf. I’m just Elle, a nobody from the human district, now trapped in Brad's world.
Brad’s cold gaze pins me: “You carry my blood. You’re mine.”
There is no other choice for me but to chose this cage. My body also betrays me, craving the beast who ruined me.
WARNING: Mature Readers Only
Invisible To Her Bully
Goddess Of The Underworld.
When the veil between the Divine, the Living, and the Dead begins to crack, Envy is thrust beneath with a job she can’t drop: keep the worlds from bleeding together, shepherd the lost, and make ordinary into armor, breakfasts, bedtime, battle plans. Peace lasts exactly one lullaby. This is the story of a border pup who became a goddess by choosing her family; of four imperfect alphas learning how to stay; of cake, iron, and daylight negotiations. Steamy, fierce, and full of heart, Goddess of the Underworld is a reverse harem, found-family paranormal romance where love writes the rules and keeps three realms from falling apart.
From Substitute To Queen
Heartbroken, Sable discovered Darrell having sex with his ex in their bed, while secretly transferring hundreds of thousands to support that woman.
Even worse was overhearing Darrell laugh to his friends: "She's useful—obedient, doesn't cause trouble, handles housework, and I can fuck her whenever I need relief. She's basically a live-in maid with benefits." He made crude thrusting gestures, sending his friends into laughter.
In despair, Sable left, reclaimed her true identity, and married her childhood neighbor—Lycan King Caelan, nine years her senior and her fated mate. Now Darrell desperately tries to win her back. How will her revenge unfold?
From substitute to queen—her revenge has just begun!
Crossing Lines
Noah
I was here to prove myself—
One last shot at football, at freedom, at a future no one ever thought I’d deserve.
And then I met him.
Coach Aiden Mercer.
Cold. Demanding. Built like a legend and twice as ruthless.
From the first command, I wanted to fight him.
From the first Sir, I wanted to kneel.
But this wasn’t just about the game anymore.
He looked at me like he saw through every mask I wore…
And spoke to me in a voice I knew far too well.
The same one that called me baby boy in the darkest corners of the internet.
Now I didn’t know if I wanted to win…
Or just be his.
Aiden
Noah Blake was supposed to be a challenge.
A cocky, reckless quarterback with raw talent and no discipline.
But one message had changed everything.
One night on ObeyNet, a stranger with attitude and submission tangled in his words.
And when I saw Noah in person—his fire, his fear, that ache to be seen—
I knew it was him.
He didn’t know who I was. Not yet.
But I was already testing him. Pushing him.
Breaking him down until he begged for what he swore he didn’t need.
This was not supposed to get personal, but every second he disobeyed made me want to claim him harder.
And if he crossed the line…
I’d make damn sure he never forgot who he belonged to.
The Delta's Daughter
Born on the same night as the Kings son, Prince Kellen; Lamia Langley, daughter to the Royal Delta of The New Moon pack (royal pack) bares the mark of a royal and is a seemingly ordinary wolf, until she shifts at the age of 14 and by 15 becomes one of the strongest wolfs in the kingdom.
All Lamia ever wanted was to serve her prince, become a warrior, find her mate at 18 and live happily ever after.
Growing up together and sharing a rare and special goddess given bond, everyone is sure Lamia and Prince Kellen will be fated mates. Being given the opportunity to go to the Alpha academy, Kellen and Lamia fall in love and they hope they are fated like everyone thinks.
But the fates have already mapped out her future.
What happens when a wolf from the Kings past has his eye on Lamia?
Follow this epic tale of Love, tragedy and betrayal as Lamia starts to discover her family heritage. Will her family’s forgotten heritage and secrets become more than she can handle?
Will her Prince become her mate or will she be fated to another?
Will Lamia rise to become the wolf the goddess’ fated her to be?
For a mature audience
After the Affair: Falling into a Billionaire's Arms
On my birthday, he took her on vacation. On our anniversary, he brought her to our home and made love to her in our bed...
Heartbroken, I tricked him into signing divorce papers.
George remained unconcerned, convinced I would never leave him.
His deceptions continued until the day the divorce was finalized. I threw the papers in his face: "George Capulet, from this moment on, get out of my life!"
Only then did panic flood his eyes as he begged me to stay.
When his calls bombarded my phone later that night, it wasn't me who answered, but my new boyfriend Julian.
"Don't you know," Julian chuckled into the receiver, "that a proper ex-boyfriend should be as quiet as the dead?"
George seethed through gritted teeth: "Put her on the phone!"
"I'm afraid that's impossible."
Julian dropped a gentle kiss on my sleeping form nestled against him. "She's exhausted. She just fell asleep."
The Biker Alpha Who Became My Second Chance Mate
"You're like a sister to me."
Those were the actual words that broke the camel's back.
Not after what just happened. Not after the hot, breathless, soul-shaking night we spent tangled in each other's arms.
I knew from the beginning that Tristan Hayes was a line I shouldn't cross.
He wasn't just anyone, he was my brother's best friend. The man I spent years secretly wanting.
But that night... we were broken. We had just buried our parents. And the grief was too heavy, too real...so I begged him to touch me.
To make me forget. To fill the silence that death left behind.
And he did. He held me like I was something fragile.
Kissed me like I was the only thing he needed to breathe.
Then left me bleeding with six words that burned deeper than rejection ever could.
So, I ran. Away from everything that cost me pain.
Now, five years later, I'm back.
Fresh from rejecting the mate who abused me. Still carrying the scars of a pup I never got to hold.
And the man waiting for me at the airport isn't my brother.
It's Tristan.
And he's not the guy I left behind.
He's a biker.
An Alpha.
And when he looked at me, I knew there was no where else to run to.
About Author

Joy Apens
Download AnyStories App to discover more Fantasy Stories.












