Introduction
---Hvem kan bli den endelige vinneren?---
---Hvem mister sitt hjerte i spillet?---
"Du vet, du har aldri fortalt meg hvorfor du hadde de tallene," sa Rogan, "Betyr de noe spesielt?"
"Vi får dem tildelt, men jeg kunne velge mitt," sa jeg.
"Å? Hvorfor 110 da?" fortsatte Rogan å spørre.
Jeg smilte litt, og Rogan så forvirret på meg.
"Det ... det var min fars nummer," sa jeg.
"Jeg ... jeg ville hedre ham, vet du."
Rogan klemte hånden min, og jeg så opp på ham og smilte.
"Du var en flott jeger," sa han. "Men nå må du være en flott Luna."
______________________________
Hennes nummer er 110, navnet hennes ble sjelden brukt. Men hun har virkelig et vakkert navn, Serena. Serena mistet familien sin i svært ung alder, hun hatet alle varulvene som ødela livet hennes. Da hun ble sendt for å drepe den mektigste Alfaen Rogan, nølte ikke Serena et sekund, Alfa Rogan måtte drepes.
Alfa Rogan fanget det mest uventede byttet, sin mate, en liten jegerinne. Å håndtere henne var mye vanskeligere enn å drepe fiendene sine med blod. Han visste at hun hatet ham og at han selv burde holde seg unna henne. Men han klarte det bare ikke, han ønsket sin mate så mye og ville aldri skade henne.
Share the book to
About Author

A. Wings
Chapter 1
-Serena-
Jeg løper gjennom skogen. De bare føttene mine kjenner knapt kulden. Jeg husker min mors stemme.
"Løp!" sier hun til meg.
Jeg må løpe, så jeg gjør det. Jeg løper så langt jeg kan, og jeg ser ikke tilbake. Akkurat som hun sa. Hun kom ikke med meg, skjønt. Hun løp ikke ved siden av meg, og likevel vet jeg at jeg ikke kan stoppe. Jeg har ikke lov til å stoppe. Først når lungene brenner og beina ikke kan bære meg lenger, lar jeg meg selv puste. Jeg stopper og ser rundt meg, men jeg er helt alene i den mørke skogen.
"Mamma?"
Selvfølgelig er hun ikke bak meg som jeg håpet. Pappa er heller ikke der. Begge ble igjen. De forberedte meg på dette. De hadde alltid sagt at hvis noe skjedde, måtte jeg bare løpe. Hvis noe, en dag, kom for dem, kunne jeg ikke se tilbake. Jeg kunne bare løpe, men jeg skjønte ikke hva det virkelig betydde før i kveld. Før mamma hadde stormet inn på rommet mitt, trukket meg ut av sengen og fått meg til å løpe ut bakdøren. Pappa hadde sagt noe om at "de" var her, men jeg visste ikke hvem han snakket om. Han lot bare mamma sende meg avgårde, mens han gikk til inngangsdøren med en pistol i hånden. Jeg så bak meg og så ham kaste et blikk over skulderen, gi meg et lite smil, men jeg vet ikke hva som skjedde med ham etterpå.
Mamma åpnet døren og ba meg bare løpe. Nå hadde jeg løpt. Jeg hadde løpt så fort jeg kunne, så hva gjør jeg nå? Jeg ser rundt meg, håper noen vil finne meg. Håper foreldrene mine ikke er langt bak, men ingen dukker opp. Jeg setter meg ned på bakken, usikker på hva jeg skal gjøre nå. Jeg trekker beina opp og klemmer dem med armene. Jeg kjenner tårene renne nedover kinnene, men jeg er ikke sikker på hvorfor jeg gråter. Jeg føler meg ikke trist, bare redd, mens jeg venter og lytter... Ingen lyder... så plutselig...
En kvist knekker, og jeg ser rett frem. Hjertet begynner å slå hardt i brystet, men jeg kan ikke se noe.
"Hallo?" roper jeg forsiktig.
Jeg har ingenting å forsvare meg med. Jeg sitter bare her i pysjen, helt alene. Jeg vet at hvis et farlig dyr har funnet meg, så vil jeg ikke kunne kjempe tilbake. Jeg kan ikke løpe lenger. Beina mine skjelver, selv mens jeg sitter.
"Hallo?" roper jeg igjen.
Så plutselig, i en busk i nærheten, ser jeg glødende gule øyne. Jeg stirrer på dem, sjokkert, usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg bare sitter der og ser inn i dem. Hva er det? Jeg kan ikke si.
"Er du her for å skade meg?" spør jeg.
Hvorfor spør jeg det? Hvem eller hva, spør jeg egentlig?
"Hvem er du?" hvisker jeg.
Øynene bare fortsetter å stirre på meg, og jo lenger de ser på meg, jo roligere føler jeg meg.
"Hvem er du?" spør jeg igjen.
Jeg vet ikke hvorfor jeg føler behovet for å spørre, men det føles ikke som når et dyr ser på deg. Det føles som om en person ser på meg, men hvem kan ha slike gule øyne? Jeg er i ferd med å si noe igjen når jeg hører rop i det fjerne. Jeg ser over skulderen, ser lys lenger ute i skogen. Hadde noen kommet for meg? Jeg ser foran meg igjen, et smil nå på leppene, men de gule øynene er borte.
Hvem er du?
Ordene ringte i hodet mitt da jeg åpnet øynene, og så rett inn i en kjedelig grå vegg. Jeg sukket, lukket dem igjen mens jeg snudde meg, men åpnet dem snart igjen, bare stirret opp i et kjedelig tak nå. Jeg kastet en av armene over hodet, ikke klar til å stå opp. Den dumme drømmen hadde hjemsøkt meg siden jeg var liten. Jeg kunne aldri glemme de gule glødende øynene. Følelsen av at noen så på meg. Jeg visste at det var en god sjanse for at ingenting hadde vært der den natten. Våre minner endres ofte for å gi mening til verden rundt oss. Vi ser alle verden på en annen måte, selv om vi ikke kunne tro at våre egne minner kunne svikte oss, ville vi bli overrasket. Sinnet var både en kraftig og farlig ting. Vi skulle aldri undervurdere kraften av det.
Jeg visste at jeg ikke kunne ligge her, og da et lite pip kom fra ID-klokken min, visste jeg at jeg var trengt. Jeg rakte over hodet til nattbordet bak meg og tok klokken, så meldingen jeg hadde mottatt. Jeg var trengt i møterommet. Jeg sukket og satte meg opp før jeg kastet beina over siden. Jeg så rundt i det lille rommet hvor jeg bodde. Alle jegerne hadde sitt eget, men jeg var ikke bare en hvilken som helst jeger. Jeg hadde jobbet hardt, og jeg hadde endelig fått tittelen som Kommandør. Jeg hadde nå min egen gruppe å kommandere og holde trygg. Det var en seriøs jobb du hadde som Kommandør, for hvis noen ikke kom hjem fra oppdraget du ble sendt på, så var det på deg.
Jeg gikk ut av sengen og tok en rask dusj, pusset tennene og kledde på meg. Deretter tok jeg på meg klokken og tok jakken med nummeret mitt på. Vi hadde alle nummer. Mitt var 110. Navnene våre ble sjelden brukt. Vi kunne ikke risikere at noen fant ut hvem vi egentlig var og sporet oss opp. Ikke alle jegere jobbet ute i felten. Noen slo seg ned, flyttet inn i egne hus og ble en del av den virkelige verden, men noen, som meg, kastet seg inn i jobben som jeger. Det var tross alt alt jeg hadde.
Jeg forlot rommet mitt, lukket døren som låste seg automatisk og kunne bare åpnes med fingeravtrykket mitt, og begynte å gå nedover de lange hvite gangene mens jeg tok på meg jakken. Jeg møtte noen få jegere på veien, som nikket til meg og noen ganger sa "Kommandør". Jeg nikket alltid tilbake, og det var et tydelig tegn på respekt i øynene deres når de så på meg.
Jeg fant raskt møterommet en etasje lavere. Hele basen vår var under jorden, og vi forlot den egentlig bare når vi ble sendt på oppdrag.
"Ah 110, kom inn," sa høyeste generalen.
Det var den høyeste rangen du kunne få. Jeg respekterte høyeste generalen mer enn noe annet. Hun fant meg den natten foreldrene mine ble drept, og hun hadde stort sett tatt vare på meg siden da. Håret hennes hadde blitt hvitere, men var fortsatt langt og flettet. Hun smilte til meg da hun inviterte meg til å sette meg ned på den andre enden av bordet mellom oss. Jeg satte meg ned og så rundt på de andre generalene, en blanding av eldre menn og kvinner, alle lojale til vår sak om å kvitte oss med skapningene som var ansvarlige for så mye død, og som hadde drept foreldrene mine.
"Jeg har et oppdrag til deg," sa høyeste generalen.
"Jeg er klar," sa jeg bare, noe som fikk henne til å smile.
"Det er du alltid."
Det fikk oss begge til å smile.
"Det er ikke så enkelt denne gangen," fortalte hun meg, og så mer alvorlig ut.
Jeg vippet hodet litt til siden og så på henne, forvirret. Jeg hadde aldri mistet et medlem av gruppen min, selv om jeg ikke hadde vært kommandør lenge, og jeg hadde aldri feilet et oppdrag. Jeg hadde blitt en av de beste jegerne i vårt samfunn, og jeg hadde vært nummer én da jeg bare var en trainee.
"Vi vil slå dem hardt denne gangen," sa høyeste generalen, og de grønne øynene hennes møtte mine lyse blå. "Og denne gangen har vi dem akkurat der vi vil ha dem."
Jeg så på henne mer interessert nå.
"En alfa som har vært en plage for oss i veldig lang tid har endelig bestemt seg for at han er klar til å slå seg ned."
"Hvordan vet du dette?" spurte jeg.
"Husker du de små hundene vi sendte inn i flokkene deres?" spurte hun meg.
Jeg nikket. I fjor, i stedet for å drepe varulvene vi jaktet, kidnappet vi noen og fikk dem over på vår side. Det var brutalt hva vi utsatte dem for, men vi gjorde det for saken og menneskehetens sikkerhet. Disse menneskene var stort sett dyr, og de elsket smaken av menneskeblod. Vi kunne ikke risikere at de drepte oss alle. Så langt hadde vi holdt dem i sjakk og for ikke så lenge siden trodde vi til og med at vi hadde utryddet alle, men de var som kakerlakker, alltid på en eller annen måte overlevde hva de ble utsatt for. De hadde alle samlet seg bak en alfa sterkere enn vi noen gang hadde møtt, og han var smart også. Han hadde kjempet tilbake og slått oss hardt, tatt ned en av våre største baser og fått oss til å miste så mange av oss... inkludert foreldrene mine. Vi hadde ikke sett det komme, og det hadde kostet oss.
"De har rapportert tilbake til meg, og det ser ut til at Rogan endelig vil være sårbar nok til at vi kan nå ham. Det vil være et møte mellom ham og familien hvis datter binder seg til ham. Vi kan ikke la denne unionen skje. De er en del av de to største flokkene, og hvis de får kombinere seg, kan det være slutten for oss," sa hun.
Jeg nikket, og forsto alvoret i situasjonen.
"Jeg trenger at du dreper ham," sa hun.
"Jeg skal," sa jeg til henne.
"Jeg sender deg og gruppen din ut, men 110, du må sørge for at han blir drept. Dette kan være vår eneste sjanse."
Jeg nikket igjen, og så henne rett i øynene.
"Jeg skal sørge for at han blir eliminert. Jeg kommer ikke tilbake med mindre han er død," lovet jeg.
Jeg hadde alltid en klar, klar til å bli sendt på oppdrag når jeg var nødvendig. Jeg ville ikke feile. Rogan Cane var en død mann.
Takk for at du leste denne historien. Jeg håper du vil like den!
Latest Chapters
#101 Epilog
Last Updated: 04/18/2025 16:25#100 Kapittel 46: Lykkelig
Last Updated: 04/18/2025 17:01#99 Kapittel 45: Gjorde det som var nødvendig
Last Updated: 04/18/2025 17:01#98 Kapittel 44: Dårlig såret
Last Updated: 04/18/2025 17:00#97 Kapittel 43: Hennes bror
Last Updated: 04/18/2025 16:26#96 Kapittel 42: Angrepet
Last Updated: 04/18/2025 16:25#95 Kapittel 41: Å holde seg tilbake
Last Updated: 04/18/2025 16:25#94 Kapittel 40: Elsker hverandre
Last Updated: 04/18/2025 17:03#93 Kapittel 39: Merket
Last Updated: 04/18/2025 17:04#92 Kapittel 38: Kommer tilbake
Last Updated: 04/18/2025 17:03
Comments
You Might Like 😍
Goddess Of The Underworld.
When the veil between the Divine, the Living, and the Dead begins to crack, Envy is thrust beneath with a job she can’t drop: keep the worlds from bleeding together, shepherd the lost, and make ordinary into armor, breakfasts, bedtime, battle plans. Peace lasts exactly one lullaby. This is the story of a border pup who became a goddess by choosing her family; of four imperfect alphas learning how to stay; of cake, iron, and daylight negotiations. Steamy, fierce, and full of heart, Goddess of the Underworld is a reverse harem, found-family paranormal romance where love writes the rules and keeps three realms from falling apart.
Crossing Lines
Noah
I was here to prove myself—
One last shot at football, at freedom, at a future no one ever thought I’d deserve.
And then I met him.
Coach Aiden Mercer.
Cold. Demanding. Built like a legend and twice as ruthless.
From the first command, I wanted to fight him.
From the first Sir, I wanted to kneel.
But this wasn’t just about the game anymore.
He looked at me like he saw through every mask I wore…
And spoke to me in a voice I knew far too well.
The same one that called me baby boy in the darkest corners of the internet.
Now I didn’t know if I wanted to win…
Or just be his.
Aiden
Noah Blake was supposed to be a challenge.
A cocky, reckless quarterback with raw talent and no discipline.
But one message had changed everything.
One night on ObeyNet, a stranger with attitude and submission tangled in his words.
And when I saw Noah in person—his fire, his fear, that ache to be seen—
I knew it was him.
He didn’t know who I was. Not yet.
But I was already testing him. Pushing him.
Breaking him down until he begged for what he swore he didn’t need.
This was not supposed to get personal, but every second he disobeyed made me want to claim him harder.
And if he crossed the line…
I’d make damn sure he never forgot who he belonged to.
From Substitute To Queen
Heartbroken, Sable discovered Darrell having sex with his ex in their bed, while secretly transferring hundreds of thousands to support that woman.
Even worse was overhearing Darrell laugh to his friends: "She's useful—obedient, doesn't cause trouble, handles housework, and I can fuck her whenever I need relief. She's basically a live-in maid with benefits." He made crude thrusting gestures, sending his friends into laughter.
In despair, Sable left, reclaimed her true identity, and married her childhood neighbor—Lycan King Caelan, nine years her senior and her fated mate. Now Darrell desperately tries to win her back. How will her revenge unfold?
From substitute to queen—her revenge has just begun!
The Delta's Daughter
Born on the same night as the Kings son, Prince Kellen; Lamia Langley, daughter to the Royal Delta of The New Moon pack (royal pack) bares the mark of a royal and is a seemingly ordinary wolf, until she shifts at the age of 14 and by 15 becomes one of the strongest wolfs in the kingdom.
All Lamia ever wanted was to serve her prince, become a warrior, find her mate at 18 and live happily ever after.
Growing up together and sharing a rare and special goddess given bond, everyone is sure Lamia and Prince Kellen will be fated mates. Being given the opportunity to go to the Alpha academy, Kellen and Lamia fall in love and they hope they are fated like everyone thinks.
But the fates have already mapped out her future.
What happens when a wolf from the Kings past has his eye on Lamia?
Follow this epic tale of Love, tragedy and betrayal as Lamia starts to discover her family heritage. Will her family’s forgotten heritage and secrets become more than she can handle?
Will her Prince become her mate or will she be fated to another?
Will Lamia rise to become the wolf the goddess’ fated her to be?
For a mature audience
After the Affair: Falling into a Billionaire's Arms
On my birthday, he took her on vacation. On our anniversary, he brought her to our home and made love to her in our bed...
Heartbroken, I tricked him into signing divorce papers.
George remained unconcerned, convinced I would never leave him.
His deceptions continued until the day the divorce was finalized. I threw the papers in his face: "George Capulet, from this moment on, get out of my life!"
Only then did panic flood his eyes as he begged me to stay.
When his calls bombarded my phone later that night, it wasn't me who answered, but my new boyfriend Julian.
"Don't you know," Julian chuckled into the receiver, "that a proper ex-boyfriend should be as quiet as the dead?"
George seethed through gritted teeth: "Put her on the phone!"
"I'm afraid that's impossible."
Julian dropped a gentle kiss on my sleeping form nestled against him. "She's exhausted. She just fell asleep."
The mafia princess return
Off Limits, Brother's Best Friend
“You are going to take every inch of me.” He whispered as he thrusted up.
“Fuck, you feel so fucking good. Is this what you wanted, my dick inside you?” He asked, knowing I have benticing him since the beginning.
“Y..yes,” I breathed.
Brianna Fletcher had been running from dangerous men all her life but when she got an opportunity to stay with his elder brother after graduation, there she met the most dangerous of them all. Her brother's best friend, a mafia Don. He radiated danger but she couldn't stay away.
He knows his best friend's little sister is off limits and yet, he couldn't stop thinking of her.
Will they be able to break all rules and find closure in each other's arms?
The Son of Red Fang
Alpha Cole Redmen is the youngest of six born to Alpha Charles and Luna Sara Mae, leaders of the Red Fang pack. Born prematurely, Alpha Charles rejected him without hesitation as weak and undeserving of his very life. He is reminded daily of his father’s hatred for him paving the way for the rest of his family to become the same.
By adulthood, his father’s hatred and abuse towards him has spilled over into the rest of the pack making him the scapegoat for those with the sadistic need to see him suffer. The rest are simply too afraid to even look his way leaving him little in the way of friends or family to turn to.
Alpha Demetri Black is the leader of a sanctuary pack known as Crimson Dawn. It’s been years since a wolf has made their way to his pack via the warrior’s prospect program but that doesn’t mean he’s not looking for the tell tale signs of a wolf in need of help.
Malnourished and injured upon his arrival, Cole’s anxious and overly submissive demeanor lands him in the very situation he’s desperate to avoid, in the attention of an unknown alpha.
Yet somehow through the darkness of severe illness and injury he runs into the very person he’s been desperate to find since he turned eighteen, his Luna. His one way ticket out of the hell he’s been born into.
Will Cole find the courage needed to leave his pack once and for all, to seek the love and acceptance he’s never had?
Content Warning: This story contains descriptions of mental, physical and sexual abuse that may trigger sensitive readers. This book is intended for adult readers only.
Her CEO Stalker and Her Second Chance Mate
“Where is that slut of yours, Creedon? Must be a hell of a lay. The coffee is going to be cold,” Michael complained. “What's the point in keeping her around? She's not even your breed.”
Not his breed?
“You know me, I like nice accessories, Besides, she is smarter than she looks."
An Accessory?
“Stop toying with the girl. You're letting her get too close to us. Not to mention the scandal you’ll have with the press once they realize she's a poor country girl. America will fall in love with her, you will just crush them when you’re done with her. Poor Image...” The sound of fits hitting the table silenced the room.
“She’s mine! She is no concern of yours. I can fuck her, breed her, or cast her aside, remember who's in charge here. “If I want to use her as a cum bucket, I will." His anger explosive.
Breed me? Cast me aside? Cum bucket? I think not!*
“She is pretty, but she’s of no value to you, Creedon. A pebble in a sea of diamonds, darling. You can have any woman you desire. Fuck her out of your system, and sign off on her,” Latrisha spat. “That one is going to become a pain in your ass. You need a bitch that will submit.”
Someone, please, come mop up the word vomit this woman has just spewed.
“I have her under control, Trisha, back the fuck off.”
**Control? Oh, hell naw! ** He hadn't met the take no bullshit southern bitch I could be.
Rage brewed as I elbowed open door.
Well, here goes everything.
The Biker Alpha Who Became My Second Chance Mate
"You're like a sister to me."
Those were the actual words that broke the camel's back.
Not after what just happened. Not after the hot, breathless, soul-shaking night we spent tangled in each other's arms.
I knew from the beginning that Tristan Hayes was a line I shouldn't cross.
He wasn't just anyone, he was my brother's best friend. The man I spent years secretly wanting.
But that night... we were broken. We had just buried our parents. And the grief was too heavy, too real...so I begged him to touch me.
To make me forget. To fill the silence that death left behind.
And he did. He held me like I was something fragile.
Kissed me like I was the only thing he needed to breathe.
Then left me bleeding with six words that burned deeper than rejection ever could.
So, I ran. Away from everything that cost me pain.
Now, five years later, I'm back.
Fresh from rejecting the mate who abused me. Still carrying the scars of a pup I never got to hold.
And the man waiting for me at the airport isn't my brother.
It's Tristan.
And he's not the guy I left behind.
He's a biker.
An Alpha.
And when he looked at me, I knew there was no where else to run to.
The Forgotten Princess And Her Beta Mates
Unfortunately, she did wander off and she did find Lucy. From that very first day, Lucy takes or gets what belongs to Dallas. Her favorite doll, the last gift from her Mother. Her dress for the Scarlet Ball, she bought with money she had earned herself. Her Mother's necklace, a family heirloom.
Dallas has put up with all of it, because everyone keeps reminding her of the fact that Lucy has no one and nothing.
Dallas swears revenge on the day she finds her Mate in bed with Lucy.
Shadow Valley Pack will regret pushing Dallas aside for Lucy.
Mated by Contract to the Alpha
William—my devastatingly handsome, wealthy werewolf fiancé destined to become Delta—was supposed to be mine forever. After five years together, I was ready to walk down the aisle and claim my happily ever after.
Instead, I found him with her. And their son.
Betrayed, jobless, and drowning in my father's medical bills, I hit rock bottom harder than I ever imagined possible. Just when I thought I'd lost everything, salvation came in the form of the most dangerous man I'd ever encountered.
Damien Sterling—future Alpha of the Silver Moon Shadow Pack and ruthless CEO of Sterling Group—slid a contract across his desk with predatory grace.
“Sign this, little doe, and I'll give you everything your heart desires. Wealth. Power. Revenge. But understand this—the moment you put pen to paper, you become mine. Body, soul, and everything in between.”
I should have run. Instead, I signed my name and sealed my fate.
Now I belong to the Alpha. And he's about to show me just how wild love can be.
About Author

A. Wings
Download AnyStories App to discover more Fantasy Stories.













