Jaylee

Jaylee

30 Stories of Jaylee

The Pack: Rule Number 1 - No Mates

The Pack: Rule Number 1 - No Mates

Soft hot lips find the shell of my ear and he whispers, "You think I don't want you?" He pushes his hips forward, grinding into the back of my ass and I groan. "Really?" He chuckles.
"Let me go," I whimper, my body trembling with need. "I don't want you touching me."
I fall forward onto the bed then turn around to stare at him. The dark tattoos of Domonic's chiseled shoulders, quiver and and expand with the heave of his chest. His deep dimpled smile is full of arrogance as he reaches behind himself to lock the door.
Biting his lip, he stalks toward me, his hand going to the seam of his pants and the thickening bulge there.
"Are you sure you don't want me to touch you?" He whispers, untying the knot and slipping a hand inside. "Because I swear to God, that is all I have been wanting to do. Every single day from the moment you stepped in our bar and I smelled your perfect flavor from across the room."
New to the world of shifters, Draven is human on the run. A beautiful girl who no one could protect. Domonic is the cold Alpha of the Red Wolf Pack. A brotherhood of twelve wolves that live by twelve rules. Rules which they vowed could NEVER be broken.
Especially - Rule Number One - No Mates
When Draven meets Domonic, he knows that she is his mate, but Draven has no idea what a mate is, only that she has fallen in love with a shifter. An Alpha that will break her heart to make her leave. Promising herself, she will never forgive him, she disappears.
But she doesn’t know about the child she’s carrying or that the moment she left, Domonic decided rules were made to be broken - and now will he ever find her again? Will she forgive him?
Enslaved by my Alpha Mate

Enslaved by my Alpha Mate

"You can’t tell anyone that we are mates.”
I tremble, staring up at my newest monster with pleading eyes. "Then reject me and we won’t be.”
“If I do that, I might as well have you executed.”
“Good.”
He flinches and his eyes melt to liquid gold as he studies me. "No. I'm not going to give you your escape."
"Then I’ll reject you!" I say, anger boiling in my gut.
He snatches my throat and sparks heat my flesh. "Do it and I will put you back in that prison and forget that you ever existed." He stares at my lips, his eyes going black as he says, "I can’t reject you until I have an heir."
“You’ll have to force one on me!” I snap.
He laughs darkly. “Not from you. From my future Luna.”
I can’t help the hurt that I feel when he says that. My chest burns and tears cloud my vision. What’s worse is that he notices and his face softens.
That quickly I am angry again. “Then I’ll kill you.”
He smirks, leaning in until his mouth hovers over mine. “You are welcome to try. Because, when you fail, I’ll take my anger out on that sweet little ass of yours.”
Blanca is to be executed for murder. When the moment finally comes, she senses her mate. It is the new Alpha, Max, the brother of the man she killed. When Max stops the execution, there's a sparkle of hope, until Max announces he means to make her suffer. When a vengeful plot threatens to take Blanca from him forever, will Max risk everything to have her safe in his arms? Or will Blanca die never knowing his true reasons for keeping her alive in the first place?
Maid for the Mafia

Maid for the Mafia

"You know you are never to speak to any of the other bosses!"
"No, you said I couldn't fuck any of the bosses, not that I couldn't speak to them."
Alex chuckled humorlessly, his lips twisting up in a sneer. "He's not the only one. Or did you think I didn't know about the others?"
"Seriously?"
Alex stalked toward me, his powerful chest pressing me into the wall as his arms came up on either side of my head, caging me in and bringing a rush of heat to pool between my legs. He leaned forward, "That is the last time you disrespect me.”
"I’m sorry-”
"No!" he snapped. "You are not sorry. Not yet. You violated the rules and now, I will change them."
"What? How?" I whimpered.
He smirked, stroking his hands behind my head to pet my hair. "Do you think you are special?" He scoffed, "Do you think those men are your friends?" Alex's hands suddenly fisted, yanking my head back cruelly. “I will show you who they really are.”
I swallowed a sob as my vision blurred and I began to struggle against him.
"I will teach you a lesson you will never forget.”
Romany Dubois has just been dumped and her life flipped upside down by scandal. When a notorious criminal makes her an offer she can't refuse, she signs a contract tying her to him for a year. After one little mistake, she is forced to pleasure four of the most dangerously possessive men she has ever met. One night of punishment turns into a sexual powerplay in which she becomes the ultimate obsession. Will she learn to rule them? Or will they continue to rule her?
Obsessed With the Forbidden Luna

Obsessed With the Forbidden Luna

"I want to own you, Strawberry, all of you. I always have. Every breath, every kiss, every thought...they have to belong to me, because I want them. Whatever I decide to do with you, I get to. Whenever I want you in my bed, you will come. You can never tell me no." His gaze narrowed as he glared down at me and tasted his lips, his fangs flashing. "If you agree to that, I won't let them hurt you. Touch no one, tell no one, just do every little thing I say, and you're safe. Just be my dirty little secret, Strawberry. the way you have always been. Yes? Or no?"
I shuddered. "But what about the mate thing? What if-"
"Yes or no?!"
My eyes snapped closed and I whispered, "Yes..."
Once upon a time there was a little girl that had everything she could ever ask for. She was more or less a princess without the title. The daughter of the Alpha and Luna, she was considered beautiful and she was loved. She was the light of her parents' life, or so she thought.
Until the day their real daughter is found and brought home by none other than the boy she once called her brother.
Now she is nothing but a nameless orphan. Punished daily and made to pay for the life she lived that wasn’t hers.
When her former brother, turned powerful Alpha, who ultimately destroyed her, returns home, she knows she has to escape. Because he is just like the rest of his family and there’s no way she will survive his hate.
Little does she know, she is the reason he left in the first place. Driven by shame and a dark twisted desire to own her, he never planned to return, but now that he has, she has one of two options if she wants to stay alive…
Run as far and as fast as she can…
Or give him what he wants and become his dirty little secret…
The trouble is…he just might be her dirty little secret too…
The Queen of Hidden Fae

The Queen of Hidden Fae

"Once upon a time,
In a Land not so far away,
They would commit a heinous crime,
Against the Queen of Hidden Fae..."
Daphne Myrh has always been considered the most beautiful of her sisters, maybe even, of the entire village. When her father is sentenced to death, Daphne's love for her sisters will push her into the palace. She will offer her own life, for her fathers.
Ash has been living in the palace for twenty years awaiting an opportunity to enact his revenge on the old human king. Posing as a human for as long as he has, is getting boring until he meets the kingdom's hidden beauty. The farmer's daughter. The moment he sees her, he knows that she is the one. The key to his vengeance. The perfect tribute sparking an act of war and unleashing a terrible magic upon the mortal realm.
There are three phases needed to conjure this madness.
I. Find a beautiful mortal to enchant the king.
II. Impregnate the tribute with Royal Blood.
III. Sacrifice her on the Ninth Moon of her pregnancy.
The only thing this plan doesn't call for...
Is for the girl to fall in love with her killer. And for the killer, to fall in love with her.
Esclavizada por mi pareja alfa

Esclavizada por mi pareja alfa

—No puedes decirle a nadie que somos compañeros.
Tiemblo, mirando a mi nuevo monstruo con ojos suplicantes. —Entonces recházame y no lo seremos.
—Si hago eso, es como si te ejecutara.
—Bien.
Él se estremece y sus ojos se vuelven dorados líquidos mientras me estudia. —No. No voy a darte tu escape.
—¡Entonces te rechazaré yo! —digo, con la ira hirviendo en mi interior.
Él agarra mi garganta y chispas calientan mi piel. —Hazlo y te devolveré a esa prisión y olvidaré que alguna vez exististe. —Mira mis labios, sus ojos volviéndose negros mientras dice—: No puedo rechazarte hasta que tenga un heredero.
—¡Tendrás que forzarlo en mí! —respondo con furia.
Él ríe oscuramente. —No de ti. De mi futura Luna.
No puedo evitar el dolor que siento cuando dice eso. Mi pecho arde y las lágrimas nublan mi visión. Lo peor es que él lo nota y su rostro se suaviza.
Tan rápido como eso, me enojo de nuevo. —Entonces te mataré.
Él sonríe con suficiencia, inclinándose hasta que su boca queda sobre la mía. —Eres bienvenida a intentarlo. Porque, cuando falles, desahogaré mi ira en ese dulce trasero tuyo.
Blanca va a ser ejecutada por asesinato. Cuando finalmente llega el momento, siente a su compañero. Es el nuevo Alfa, Max, el hermano del hombre que ella mató. Cuando Max detiene la ejecución, hay un destello de esperanza, hasta que Max anuncia que tiene la intención de hacerla sufrir. Cuando un complot vengativo amenaza con quitarle a Blanca para siempre, ¿arriesgará Max todo para tenerla a salvo en sus brazos? ¿O morirá Blanca sin saber nunca sus verdaderas razones para mantenerla con vida desde el principio?
Sirvienta de la mafia

Sirvienta de la mafia

«¡Sabes que nunca debes hablar con ninguno de los otros jefes!»
«No, dijiste que no podía acostarme con ninguno de los jefes, y no es que no pudiera hablar con ellos».
Alex se rió entre dientes sin humor, con los labios torcidos en una mueca de desprecio. «No es el único. ¿O creías que no sabía lo de los demás?»
«¿En serio?»
Alex se acercó a mí, su poderoso pecho me presionó contra la pared mientras levantaba sus brazos a ambos lados de mi cabeza, enjaulándome y haciendo que una ráfaga de calor se acumulara entre mis piernas. Se inclinó hacia adelante y dijo: «Es la última vez que me faltas el respeto».
«Lo siento...»
«¡No!» se quebró. «No te arrepientes. Aún no. Violaste las reglas y ahora las cambiaré».
«¿Qué? ¿Cómo?» Lloré.
Sonrió, acariciando sus manos detrás de mi cabeza para acariciar mi cabello. «¿Crees que eres especial?» Se burló: «¿Crees que esos hombres son tus amigos?» De repente, Alex apretó los puños, arrastrando cruelmente mi cabeza hacia atrás. «Te mostraré quiénes son realmente».
Me tragé un sollozo cuando mi visión se hizo borrosa y empecé a luchar contra él.
«Te enseñaré una lección que nunca olvidarás».
Romany Dubois acaba de ser abandonada y su vida ha dado un vuelco a causa del escándalo. Cuando un conocido criminal le hace una oferta que no puede rechazar, ella firma un contrato que la vincula a él durante un año. Tras un pequeño error, se ve obligada a complacer a cuatro de los hombres más peligrosamente posesivos que ha conocido. Una noche de castigo se convierte en un juego de poder sexual en el que ella se convierte en la máxima obsesión. ¿Aprenderá a gobernarlos? ¿O van a seguir gobernándola?
Regla número 1 - Sin Compañeros

Regla número 1 - Sin Compañeros

Labios suaves y calientes encuentran la cáscara de mi oreja y él susurra: «¿Crees que no te quiero?» Empuja sus caderas hacia adelante, chocando contra mi trasero y yo gimo. «¿De verdad?» Se ríe entre dientes.
«Déjame ir», lloriqueo, mi cuerpo tiembla de necesidad. «No quiero que me toques».
Me caigo sobre la cama y luego me doy la vuelta para mirarlo fijamente. Los tatuajes oscuros de los hombros cincelados de Domonic se estremecen y se expanden con el movimiento de su pecho. Su profunda sonrisa llena de arrogancia se extiende detrás de sí mismo para cerrar la puerta.
Mordiéndose el labio, se dirige hacia mí, con la mano pegada a la costura de sus pantalones y a la protuberancia que hay allí.
«¿Estás seguro de que no quieres que te toque?» Susurra, desatando el nudo y metiendo una mano dentro. «Porque juro por Dios que eso es todo lo que quería hacer. Todos los días, desde el momento en que entraste en nuestro bar, percibí tu sabor perfecto desde el otro lado de la habitación».
Draven, nuevo en el mundo de las palancas de cambio, es un humano que huye. Una chica hermosa a la que nadie podría proteger. Domonic es el frío alfa de la manada de lobos rojos. Una hermandad de doce lobos que viven según doce reglas. Reglas que juraron que NUNCA podrían romperse.
Especialmente, regla número uno: No hay amigos
Cuando Draven conoce a Domonic, sabe que ella es su compañera, pero Draven no tiene ni idea de lo que es una pareja, solo que se ha enamorado de un cambiaformas. Un alfa que le romperá el corazón al hacer que se vaya. Prometiéndose a sí misma que nunca lo perdonará, desaparece.
Pero no sabe nada del bebé que está embarazada ni de que, desde el momento en que se fue, Domonic decidió que las reglas estaban hechas para romperlas, ¿y ahora volverá a encontrarla? ¿Lo perdonará?
Empregada para a Máfia

Empregada para a Máfia

"Você sabe que nunca deve falar com nenhum dos outros chefes!"
"Não, você disse que eu não podia transar com nenhum dos chefes, não que eu não podia falar com eles."
Alex riu sem humor, seus lábios se torcendo em um esgar. "Ele não é o único. Ou você achou que eu não sabia sobre os outros?"
"Sério?"
Alex avançou em minha direção, seu peito poderoso me pressionando contra a parede enquanto seus braços se erguiam de ambos os lados da minha cabeça, me enjaulando e trazendo um calor intenso entre as minhas pernas. Ele se inclinou para frente, "Essa é a última vez que você me desrespeita."
"Desculpa-"
"Não!" ele cortou. "Você não está desculpada. Ainda não. Você violou as regras e agora, eu irei mudá-las."
"O quê? Como?" eu solucei.
Ele sorriu de lado, acariciando suas mãos atrás da minha cabeça para afagar meu cabelo. "Você acha que é especial?" Ele zombou, "Você acha que aqueles homens são seus amigos?" As mãos de Alex se fecharam de repente, puxando minha cabeça cruelmente para trás. "Eu vou te mostrar quem eles realmente são."
Engoli um soluço enquanto minha visão embaçava e comecei a lutar contra ele.
"Eu vou te ensinar uma lição que você nunca esquecerá."
Romany Dubois acabou de ser abandonada e sua vida virada de cabeça para baixo por um escândalo. Quando um criminoso notório lhe faz uma oferta que ela não pode recusar, ela assina um contrato que a prende a ele por um ano. Após um pequeno erro, ela é forçada a satisfazer quatro dos homens mais perigosamente possessivos que já conheceu. Uma noite de punição se transforma em um jogo de poder sexual no qual ela se torna a obsessão suprema. Será que ela aprenderá a dominá-los? Ou eles continuarão a dominá-la?
Regra Número 1 - Sem Companheiros

Regra Número 1 - Sem Companheiros

Lábios macios e quentes encontram a concha da minha orelha e ele sussurra: "Você acha que eu não te quero?" Ele empurra os quadris para frente, esfregando-se nas minhas costas e eu gemo. "Mesmo?" Ele ri.
"Me solte," eu soluço, meu corpo tremendo de desejo. "Eu não quero que você me toque."
Eu caio para frente na cama e então viro para encará-lo. As tatuagens escuras nos ombros esculpidos de Domonic tremem e se expandem com o movimento do seu peito. Seu sorriso profundo e covinhas estão cheios de arrogância enquanto ele estende a mão para trás para trancar a porta.
Mordendo o lábio, ele se aproxima de mim, sua mão indo para a costura de suas calças e o volume espesso ali.
"Você tem certeza de que não quer que eu te toque?" Ele sussurra, desatando o nó e deslizando a mão para dentro. "Porque eu juro por Deus, é tudo o que tenho desejado fazer. Todos os dias desde o momento em que você entrou no nosso bar e eu senti o seu aroma perfeito de longe."
Novata no mundo dos metamorfos, Draven é humana em fuga. Uma bela garota que ninguém poderia proteger. Domonic é o frio Alfa da Alcateia do Lobo Vermelho. Uma irmandade de doze lobos que vivem por doze regras. Regras que eles juraram NUNCA quebrar.
Especialmente - Regra Número Um - Sem Companheiros
Quando Draven conhece Domonic, ele sabe que ela é sua companheira, mas Draven não tem ideia do que é uma companheira, apenas que ela se apaixonou por um metamorfo. Um Alfa que partirá seu coração para fazê-la partir. Prometendo a si mesma que nunca o perdoará, ela desaparece.
Mas ela não sabe sobre a criança que está carregando ou que no momento em que partiu, Domonic decidiu que as regras foram feitas para serem quebradas - e agora ele a encontrará novamente? Ela o perdoará?
パックールールナンバー1ーメイト禁止

パックールールナンバー1ーメイト禁止

柔らかく熱い唇が私の耳を包み込み、「俺を求めていないとでも?」と囁かれる。彼が腰を前に押し付け、私の尻に擦り付けると、思わず呻き声が漏れる。「本当に?」彼は低く笑う。
「離して」と私は震える声で懇願する。体は欲望に震えているのに。「触らないで」
ベッドに前のめりに倒れ込んだ私は、振り向いて彼を見つめる。ドモニックの彫刻のような肩の暗い刺青が、荒い息遣いと共に震え、膨らむ。ドアに鍵をかける彼の顔には、深いえくぼと傲慢な笑みが浮かんでいる。
唇を噛みながら、彼は獲物を追い詰めるように近づいてくる。手はズボンの縫い目に伸び、そこには明らかな膨らみが。
「本当に触って欲しくないのか?」彼は紐をほどきながら囁く。手がズボンの中へ滑り込む。「神に誓って、俺はそれしか考えられない。お前が俺たちのバーに入ってきた瞬間から、部屋の向こうでお前の完璧な香りを嗅いだ、あの時からずっとな」
シフターの世界に足を踏み入れたばかりのドレイヴンは、逃亡中の人間の少女。誰にも守られることのなかった美しい彼女。ドモニックはレッドウルフパックの冷酷なアルファ。十二匹の狼たちによる兄弟団は、決して破ることのできない十二の掟に従って生きていた。
特に第一の掟―つがいを作ることは禁止―は絶対だった。
ドレイヴンに出会った時、ドモニックは彼女が運命の相手だと悟る。だがドレイヴンにはつがいの意味さえ分からず、ただシフターに恋をしたことだけを知っていた。去らせるために彼女の心を砕こうとするアルファ。決して許さないと誓い、彼女は姿を消す。
しかし彼女は自分の体に宿った命のことも、去った瞬間にドモニックが掟を破る決意をしたことも知らない―彼は再び彼女を見つけることができるのか?彼女は彼を許すのか?
マフィアのためのメイド

マフィアのためのメイド

「他のボスと話すなと言っただろう!」
「違うわ。あなたは他のボスと寝るなとは言ったけど、話すなとは言ってないわ」
アレックスは冷ややかに笑い、唇を歪めて嘲笑した。「あいつだけじゃないんだろう?他にもいるのを知らないとでも?」
「まさか…」
アレックスが私に迫り、その逞しい胸板で壁に押し付けながら、頭の両側に腕を突いて私を閉じ込めた。その瞬間、熱が下腹部に集中するのを感じた。彼は身を乗り出して言った。「これが最後の反抗だ」
「ごめんなさい…」
「違う!」彼は鋭く言い放った。「まだ後悔なんてしていない。ルールを破ったんだ。だから新しいルールを作る」
「え?どういう…」私は震える声で言った。
彼は薄笑いを浮かべながら、私の髪を優しく撫でた。「自分が特別だとでも思ってるのか?」彼は嘲るように言った。「あの男たちが友達だとでも?」突然、アレックスの手が私の髪を掴み、容赦なく後ろに引っ張った。「奴らの本性を見せてやる」
視界が霞む中、私は抑えきれない震えを感じながら彼に抵抗しようとした。
「二度と忘れられない教訓を与えてやる」
ロマニー・デュボワは、スキャンダルによって人生を台無しにされ、恋人にも捨てられたところだった。ある悪名高い犯罪者から断れない申し出を受け、彼女は一年契約で彼に縛られることになる。些細な過ちの後、彼女は今まで出会った中で最も危険で執着的な四人の男たちの欲望を満たすことを強いられる。一夜の懲罰は性的な力関係の駆け引きとなり、彼女は究極の執着の対象となっていく。彼女は彼らを支配することを学べるのか?それとも永遠に支配され続けるのか?
Cameriera per la Mafia

Cameriera per la Mafia

"Lo sai che non devi mai parlare con nessuno degli altri capi!"
"No, hai detto che non potevo scopare con nessuno dei capi, non che non potevo parlarci."
Alex ridacchiò senza umorismo, le labbra che si torcevano in un ghigno. "Non è l'unico. O pensavi che non sapessi degli altri?"
"Seriamente?"
Alex avanzò verso di me, il suo petto possente mi premette contro il muro mentre le sue braccia si alzavano ai lati della mia testa, imprigionandomi e facendo affluire un'ondata di calore tra le mie gambe. Si sporse in avanti, "Questa è l'ultima volta che mi manchi di rispetto."
"Mi dispiace-"
"No!" sbottò. "Non ti dispiace. Non ancora. Hai violato le regole e ora, le cambierò."
"Cosa? Come?" gemetti.
Sogghignò, accarezzandomi i capelli dietro la testa. "Pensi di essere speciale?" Sbuffò, "Pensi che quegli uomini siano tuoi amici?" Le mani di Alex si serrarono improvvisamente, tirandomi indietro la testa con crudeltà. "Ti mostrerò chi sono veramente."
Ingoiai un singhiozzo mentre la mia vista si offuscava e cominciavo a lottare contro di lui.
"Ti insegnerò una lezione che non dimenticherai mai."
Romany Dubois è stata appena scaricata e la sua vita è stata capovolta dallo scandalo. Quando un criminale notorio le fa un'offerta che non può rifiutare, firma un contratto che la lega a lui per un anno. Dopo un piccolo errore, è costretta a soddisfare quattro degli uomini più pericolosamente possessivi che abbia mai incontrato. Una notte di punizione si trasforma in un gioco di potere sessuale in cui diventa l'ossessione definitiva. Imparerà a dominarli? O continueranno loro a dominarla?
Il Branco: Regola Numero 1 - Niente Compagni

Il Branco: Regola Numero 1 - Niente Compagni

Le sue labbra calde e morbide trovano il guscio del mio orecchio e sussurra: "Pensi che non ti voglia?" Spinge i fianchi in avanti, strofinandosi contro il mio sedere e io gemo. "Davvero?" Ride.
"Lasciami andare," piagnucolo, il mio corpo tremante di desiderio. "Non voglio che tu mi tocchi."
Cado in avanti sul letto, poi mi giro per fissarlo. I tatuaggi scuri sulle spalle scolpite di Domonic tremano e si espandono con il respiro affannoso del suo petto. Il suo sorriso profondo e fossetta è pieno di arroganza mentre si allunga dietro di sé per chiudere a chiave la porta.
Mordendosi il labbro, si avvicina a me, la mano che va alla cucitura dei pantaloni e al rigonfiamento che si sta ingrossando lì.
"Sei sicura che non vuoi che ti tocchi?" Sussurra, sciogliendo il nodo e infilando una mano dentro. "Perché giuro su Dio, è tutto ciò che ho voluto fare. Ogni singolo giorno dal momento in cui sei entrata nel nostro bar e ho sentito il tuo profumo perfetto dall'altra parte della stanza."
Nuova al mondo dei mutaforma, Draven è un'umana in fuga. Una ragazza bellissima che nessuno poteva proteggere. Domonic è il freddo Alfa del Branco del Lupo Rosso. Una fratellanza di dodici lupi che vivono secondo dodici regole. Regole che hanno giurato di NON infrangere MAI.
Soprattutto - Regola Numero Uno - Niente Compagne
Quando Draven incontra Domonic, sa che lei è la sua compagna, ma Draven non ha idea di cosa sia una compagna, sa solo che si è innamorata di un mutaforma. Un Alfa che le spezzerà il cuore per farla andare via. Promettendo a se stessa che non lo perdonerà mai, scompare.
Ma non sa del bambino che porta in grembo o che nel momento in cui è partita, Domonic ha deciso che le regole sono fatte per essere infrante - e ora riuscirà mai a trovarla di nuovo? Lo perdonerà?
Das Rudel: Regel Nummer 1 - Keine Gefährten

Das Rudel: Regel Nummer 1 - Keine Gefährten

Weiche, heiße Lippen finden die Muschel meines Ohrs und er flüstert: "Denkst du, ich will dich nicht?" Er schiebt seine Hüften nach vorne, drückt sich gegen meinen Hintern und ich stöhne. "Wirklich?" Er lacht leise.
"Lass mich los," wimmere ich, mein Körper zittert vor Verlangen. "Ich will nicht, dass du mich berührst."
Ich falle nach vorne aufs Bett und drehe mich dann um, um ihn anzustarren. Die dunklen Tattoos auf Domonics gemeißelten Schultern zittern und dehnen sich mit dem Heben seiner Brust. Sein tiefes, dimpled Lächeln ist voller Arroganz, als er hinter sich greift, um die Tür zu verriegeln.
Er beißt sich auf die Lippe und schleicht auf mich zu, seine Hand wandert zum Saum seiner Hose und dem dort wachsenden Beule.
"Bist du sicher, dass du nicht willst, dass ich dich berühre?" flüstert er, während er den Knoten löst und eine Hand hineinsteckt. "Weil ich schwöre bei Gott, das ist alles, was ich tun wollte. Jeden einzelnen Tag, seit du unsere Bar betreten hast und ich deinen perfekten Duft von der anderen Seite des Raumes gerochen habe."
Neu in der Welt der Gestaltwandler, ist Draven ein Mensch auf der Flucht. Ein schönes Mädchen, das niemand beschützen konnte. Domonic ist der kalte Alpha des Roten Wolfsrudels. Eine Bruderschaft von zwölf Wölfen, die nach zwölf Regeln leben. Regeln, die sie geschworen haben, NIEMALS zu brechen.
Besonders - Regel Nummer Eins - Keine Gefährten
Als Draven Domonic trifft, weiß er, dass sie seine Gefährtin ist, aber Draven hat keine Ahnung, was eine Gefährtin ist, nur dass sie sich in einen Gestaltwandler verliebt hat. Einen Alpha, der ihr Herz brechen wird, um sie zum Gehen zu bringen. Sie schwört sich, ihm niemals zu vergeben, und verschwindet.
Aber sie weiß nichts von dem Kind, das sie trägt, oder dass Domonic in dem Moment, als sie ging, entschied, dass Regeln dazu da sind, gebrochen zu werden - und wird er sie jemals wiederfinden? Wird sie ihm vergeben?
Dienerin für die Mafia

Dienerin für die Mafia

"Du weißt, dass du niemals mit einem der anderen Bosse sprechen darfst!"
"Nein, du hast gesagt, ich dürfte keinen der Bosse vögeln, nicht, dass ich nicht mit ihnen sprechen darf."
Alex lachte humorlos, seine Lippen verzogen sich zu einem höhnischen Grinsen. "Er ist nicht der Einzige. Oder dachtest du, ich wüsste nichts von den anderen?"
"Im Ernst?"
Alex kam auf mich zu, seine kräftige Brust drückte mich gegen die Wand, während seine Arme sich auf beiden Seiten meines Kopfes erhoben und mich einkreisten, was eine Welle von Hitze zwischen meinen Beinen auslöste. Er beugte sich vor, "Das ist das letzte Mal, dass du mich respektlos behandelst."
"Es tut mir leid-"
"Nein!" fuhr er mich an. "Es tut dir nicht leid. Noch nicht. Du hast die Regeln gebrochen und jetzt werde ich sie ändern."
"Was? Wie?" wimmerte ich.
Er grinste, strich mit seinen Händen hinter meinen Kopf, um mein Haar zu streicheln. "Glaubst du, du bist etwas Besonderes?" Er schnaubte, "Glaubst du, diese Männer sind deine Freunde?" Plötzlich ballten sich Alex' Hände zu Fäusten und rissen meinen Kopf grausam zurück. "Ich werde dir zeigen, wer sie wirklich sind."
Ich schluckte ein Schluchzen hinunter, als meine Sicht verschwamm und ich begann, mich gegen ihn zu wehren.
"Ich werde dir eine Lektion erteilen, die du nie vergessen wirst."
Romany Dubois wurde gerade verlassen und ihr Leben durch einen Skandal auf den Kopf gestellt. Als ein berüchtigter Krimineller ihr ein Angebot macht, das sie nicht ablehnen kann, unterschreibt sie einen Vertrag, der sie für ein Jahr an ihn bindet. Nach einem kleinen Fehler wird sie gezwungen, vier der gefährlich besitzergreifendsten Männer, die sie je getroffen hat, zu befriedigen. Eine Nacht der Bestrafung verwandelt sich in ein sexuelles Machtspiel, bei dem sie zur ultimativen Obsession wird. Wird sie lernen, sie zu beherrschen? Oder werden sie weiterhin über sie herrschen?
La Meute : Règle Numéro 1 - Pas de Partenaires

La Meute : Règle Numéro 1 - Pas de Partenaires

Des lèvres chaudes et douces trouvent le contour de mon oreille et il murmure, "Tu penses que je ne te veux pas ?" Il pousse ses hanches en avant, se frottant contre mon derrière et je gémis. "Vraiment ?" Il ricane.
"Laisse-moi partir," je gémis, mon corps tremblant de désir. "Je ne veux pas que tu me touches."
Je tombe en avant sur le lit puis me retourne pour le fixer. Les tatouages sombres des épaules sculptées de Domonic frémissent et se dilatent avec le souffle de sa poitrine. Son sourire profond et fosseté est plein d'arrogance alors qu'il tend la main derrière lui pour verrouiller la porte.
Mordant sa lèvre, il s'avance vers moi, sa main allant à la couture de son pantalon et la bosse qui s'y forme.
"Es-tu sûr que tu ne veux pas que je te touche ?" Il murmure, défaisant le nœud et glissant une main à l'intérieur. "Parce que je te jure devant Dieu, c'est tout ce que j'ai voulu faire. Chaque jour depuis le moment où tu as franchi la porte de notre bar et que j'ai senti ton parfum parfait de l'autre côté de la pièce."
Nouvelle dans le monde des métamorphes, Draven est une humaine en fuite. Une belle fille que personne ne pouvait protéger. Domonic est le froid Alpha de la Meute des Loups Rouges. Une fraternité de douze loups qui vivent selon douze règles. Des règles qu'ils ont juré de ne JAMAIS enfreindre.
Surtout - Règle Numéro Un - Pas de Compagnes
Quand Draven rencontre Domonic, il sait qu'elle est sa compagne, mais Draven n'a aucune idée de ce qu'est une compagne, seulement qu'elle est tombée amoureuse d'un métamorphe. Un Alpha qui brisera son cœur pour la faire partir. Se promettant de ne jamais lui pardonner, elle disparaît.
Mais elle ne sait pas qu'elle porte un enfant ou que dès qu'elle est partie, Domonic a décidé que les règles étaient faites pour être brisées - et maintenant, la retrouvera-t-il un jour ? Lui pardonnera-t-elle ?
Servante pour la Mafia

Servante pour la Mafia

"Tu sais que tu ne dois jamais parler à aucun des autres patrons !"
"Non, tu as dit que je ne pouvais pas coucher avec les patrons, pas que je ne pouvais pas leur parler."
Alex ricana sans humour, ses lèvres se tordant en un rictus. "Il n'est pas le seul. Ou pensais-tu que je ne savais pas pour les autres ?"
"Sérieusement ?"
Alex s'avança vers moi, son torse puissant me plaquant contre le mur alors que ses bras se levaient de chaque côté de ma tête, m'enfermant et faisant monter une chaleur intense entre mes jambes. Il se pencha en avant, "C'est la dernière fois que tu me manques de respect."
"Je suis désolée-"
"Non !" aboya-t-il. "Tu n'es pas désolée. Pas encore. Tu as enfreint les règles et maintenant, je vais les changer."
"Quoi ? Comment ?" gémis-je.
Il sourit, caressant mes cheveux derrière ma tête. "Tu te crois spéciale ?" Il ricana, "Tu crois que ces hommes sont tes amis ?" Les mains d'Alex se crispèrent soudainement, tirant ma tête en arrière cruellement. "Je vais te montrer qui ils sont vraiment."
J'avalai un sanglot alors que ma vision se brouillait et que je commençais à me débattre contre lui.
"Je vais te donner une leçon que tu n'oublieras jamais."
Romany Dubois vient de se faire larguer et sa vie a été bouleversée par un scandale. Lorsqu'un criminel notoire lui fait une offre qu'elle ne peut refuser, elle signe un contrat la liant à lui pour un an. Après une petite erreur, elle est forcée de satisfaire quatre des hommes les plus dangereusement possessifs qu'elle ait jamais rencontrés. Une nuit de punition se transforme en un jeu de pouvoir sexuel où elle devient l'obsession ultime. Apprendra-t-elle à les dominer ? Ou continueront-ils à la dominer ?
De Roedel: Regel Nummer 1 - Geen Maten

De Roedel: Regel Nummer 1 - Geen Maten

Zachte, hete lippen vinden de schelp van mijn oor en hij fluistert: "Denk je dat ik je niet wil?" Hij duwt zijn heupen naar voren, wrijvend tegen mijn billen en ik kreun. "Echt?" Hij lacht zachtjes.
"Laat me los," snik ik, mijn lichaam trillend van verlangen. "Ik wil niet dat je me aanraakt."
Ik val voorover op het bed en draai me dan om om hem aan te kijken. De donkere tatoeages op Domonic's gebeeldhouwde schouders trillen en zetten uit met de beweging van zijn borstkas. Zijn diepe, kuiltjeslach is vol arrogantie terwijl hij achter zich reikt om de deur op slot te doen.
Op zijn lip bijtend, sluipt hij naar me toe, zijn hand gaat naar de naad van zijn broek en de groeiende bult daar.
"Ben je er zeker van dat je niet wilt dat ik je aanraak?" fluistert hij, terwijl hij de knoop losmaakt en een hand naar binnen glijdt. "Want ik zweer bij God, dat is alles wat ik heb willen doen. Elke dag sinds het moment dat je onze bar binnenstapte en ik je perfecte geur aan de andere kant van de kamer rook."
Nieuw in de wereld van shifters, is Draven een mens op de vlucht. Een mooi meisje dat niemand kon beschermen. Domonic is de kille Alpha van de Red Wolf Pack. Een broederschap van twaalf wolven die leven volgens twaalf regels. Regels die ze gezworen hebben NOOIT te breken.
Vooral - Regel Nummer Eén - Geen Maten
Wanneer Draven Domonic ontmoet, weet hij dat zij zijn mate is, maar Draven heeft geen idee wat een mate is, alleen dat ze verliefd is geworden op een shifter. Een Alpha die haar hart zal breken om haar te laten vertrekken. Ze belooft zichzelf dat ze hem nooit zal vergeven en verdwijnt.
Maar ze weet niets van het kind dat ze draagt of dat Domonic, op het moment dat ze vertrok, besloot dat regels er zijn om gebroken te worden - en nu, zal hij haar ooit weer vinden? Zal ze hem vergeven?
Dienstmeisje voor de Maffia

Dienstmeisje voor de Maffia

"Je weet dat je nooit met een van de andere bazen mag praten!"
"Nee, je zei dat ik niet met een van de bazen naar bed mocht, niet dat ik niet met ze mocht praten."
Alex lachte humorloos, zijn lippen trokken in een grijns. "Hij is niet de enige. Of dacht je dat ik niets wist van de anderen?"
"Serieus?"
Alex kwam dreigend op me af, zijn krachtige borst duwde me tegen de muur terwijl zijn armen aan weerszijden van mijn hoofd kwamen, me insluitend en een golf van warmte tussen mijn benen veroorzakend. Hij leunde naar voren, "Dit is de laatste keer dat je me niet respecteert."
"Het spijt me-"
"Nee!" snauwde hij. "Het spijt je niet. Nog niet. Je hebt de regels overtreden en nu zal ik ze veranderen."
"Wat? Hoe?" piepte ik.
Hij grijnsde, terwijl hij zijn handen achter mijn hoofd streelde om mijn haar te aaien. "Denk je dat je speciaal bent?" Hij snoof, "Denk je dat die mannen je vrienden zijn?" Alex's handen balden zich plotseling tot vuisten, waardoor mijn hoofd wreed naar achteren werd getrokken. "Ik zal je laten zien wie ze echt zijn."
Ik slikte een snik in terwijl mijn zicht wazig werd en ik begon tegen hem te vechten.
"Ik zal je een lesje leren dat je nooit zult vergeten."
Romany Dubois is net gedumpt en haar leven is door een schandaal op zijn kop gezet. Wanneer een beruchte crimineel haar een aanbod doet dat ze niet kan weigeren, tekent ze een contract dat haar voor een jaar aan hem bindt. Na één kleine fout wordt ze gedwongen om vier van de meest gevaarlijk bezitterige mannen die ze ooit heeft ontmoet te plezieren. Eén nacht van straf verandert in een seksuele machtsstrijd waarin zij de ultieme obsessie wordt. Zal ze leren hen te beheersen? Of zullen zij haar blijven beheersen?
Verslaafd aan mijn Alpha Partner

Verslaafd aan mijn Alpha Partner

"Je mag niemand vertellen dat we partners zijn."
Ik beef en staar met smekende ogen naar mijn nieuwste monster. "Verwerp me dan en we zijn het niet."
"Als ik dat doe, kan ik je net zo goed laten executeren."
"Goed."
Hij trekt met zijn gezicht en zijn ogen veranderen in vloeibaar goud terwijl hij me bestudeert. "Nee. Ik ga je niet je ontsnapping geven."
"Dan verwerp ik jou!" zeg ik, terwijl woede in mijn buik opborrelt.
Hij grijpt mijn keel en vonken verwarmen mijn huid. "Doe het en ik zet je terug in die gevangenis en vergeet dat je ooit hebt bestaan." Hij staart naar mijn lippen, zijn ogen worden zwart als hij zegt: "Ik kan je niet verwerpen totdat ik een erfgenaam heb."
"Je zult er een op me moeten forceren!" snauw ik.
Hij lacht duister. "Niet van jou. Van mijn toekomstige Luna."
Ik kan de pijn niet tegenhouden die ik voel als hij dat zegt. Mijn borst brandt en tranen vertroebelen mijn zicht. Wat nog erger is, is dat hij het opmerkt en zijn gezicht verzacht.
Zo snel ben ik weer boos. "Dan vermoord ik je."
Hij grijnst, leunt in totdat zijn mond boven de mijne zweeft. "Je bent welkom om het te proberen. Want, als je faalt, zal ik mijn woede uiten op dat lieve kleine kontje van je."
Blanca staat op het punt geëxecuteerd te worden voor moord. Wanneer het moment eindelijk daar is, voelt ze haar partner. Het is de nieuwe Alpha, Max, de broer van de man die ze heeft gedood. Wanneer Max de executie stopt, is er een sprankje hoop, totdat Max aankondigt dat hij haar wil laten lijden. Wanneer een wraakzuchtig complot dreigt Blanca voorgoed van hem weg te nemen, zal Max dan alles riskeren om haar veilig in zijn armen te houden? Of zal Blanca sterven zonder ooit zijn ware redenen te kennen om haar in leven te houden?
Trælbundet af min Alfa Mage

Trælbundet af min Alfa Mage

"Du må ikke fortælle nogen, at vi er skæbnebestemte."
Jeg skælver og stirrer op på mit nyeste monster med bedende øjne. "Så afvis mig, og vi vil ikke være det."
"Hvis jeg gør det, kan jeg lige så godt få dig henrettet."
"Godt."
Han trækker sig sammen, og hans øjne smelter til flydende guld, mens han studerer mig. "Nej. Jeg vil ikke give dig din flugt."
"Så afviser jeg dig!" siger jeg, mens vreden koger i min mave.
Han griber fat om min hals, og gnister varmer min hud. "Gør det, og jeg vil sætte dig tilbage i det fængsel og glemme, at du nogensinde har eksisteret." Han stirrer på mine læber, hans øjne bliver sorte, mens han siger, "Jeg kan ikke afvise dig, før jeg har en arving."
"Du bliver nødt til at tvinge en på mig!" snerrer jeg.
Han ler mørkt. "Ikke fra dig. Fra min fremtidige Luna."
Jeg kan ikke undgå den smerte, jeg føler, når han siger det. Mit bryst brænder, og tårer slører mit syn. Det værste er, at han bemærker det, og hans ansigt bløder op.
Så hurtigt bliver jeg vred igen. "Så dræber jeg dig."
Han smiler skævt og læner sig ind, indtil hans mund svæver over min. "Du er velkommen til at prøve. For når du fejler, vil jeg tage min vrede ud på din søde lille røv."
Blanca skal henrettes for mord. Da øjeblikket endelig kommer, mærker hun sin skæbnebestemte. Det er den nye Alfa, Max, broren til den mand, hun dræbte. Da Max stopper henrettelsen, er der et glimt af håb, indtil Max annoncerer, at han har til hensigt at få hende til at lide. Når en hævngerrig plan truer med at tage Blanca fra ham for evigt, vil Max risikere alt for at have hende sikker i sine arme? Eller vil Blanca dø uden nogensinde at kende hans sande grunde til at holde hende i live i første omgang?
مستعبدة من قبل رفيقي ألفا

مستعبدة من قبل رفيقي ألفا

"لا يمكنك إخبار أي شخص أننا رفقاء."
أرتجف، وأنا أحدق في وحشي الجديد بعينين متوسلتين. "إذن ارفضني ولن نكون كذلك."
"إذا فعلت ذلك، فقد أقتلك."
"جيد."
يرتجف وتتحول عيناه إلى لون الذهب السائل بينما يدرسني. "لا. لن أمنحك هروبك."
"إذن سأرفضك!" أقول، والغضب يغلي في داخلي.
يمسك بحلقي وتشتعل شرارات في جلدي. "افعلها وسأعيدك إلى ذلك السجن وأنسى أنك وجدت." ينظر إلى شفتي، وعيناه تتحولان إلى السواد وهو يقول، "لا أستطيع رفضك حتى يكون لدي وريث."
"ستضطر إلى إجباره علي!" أقول بغضب.
يضحك بظلام. "ليس منك. من لونا المستقبلية."
لا أستطيع منع الألم الذي أشعر به عندما يقول ذلك. صدري يحترق والدموع تغيم رؤيتي. والأسوأ من ذلك أنه يلاحظ ووجهه يلين.
بسرعة أعود إلى الغضب. "إذن سأقتلك."
يبتسم بخبث، وينحني حتى تقترب شفتاه من شفتي. "أنت مرحب بك لتجرب. لأنك عندما تفشلين، سأفرغ غضبي على ذلك المؤخرة الجميلة الخاصة بك."
بلانكا محكوم عليها بالإعدام بتهمة القتل. عندما يأتي اللحظة أخيرًا، تشعر بوجود رفيقها. إنه الألفا الجديد، ماكس، شقيق الرجل الذي قتلته. عندما يوقف ماكس الإعدام، يلمع بريق من الأمل، حتى يعلن ماكس أنه ينوي جعلها تعاني. عندما يهدد مخطط انتقامي بأخذ بلانكا منه إلى الأبد، هل سيخاطر ماكس بكل شيء ليبقيها آمنة في ذراعيه؟ أم ستموت بلانكا دون أن تعرف أبدًا الأسباب الحقيقية التي جعلته يبقيها على قيد الحياة في المقام الأول؟
Zniewolona przez mojego Alfa Partnera

Zniewolona przez mojego Alfa Partnera

"Nie możesz nikomu powiedzieć, że jesteśmy parą."
Drżę, patrząc na mojego najnowszego potwora błagalnym wzrokiem. "Więc mnie odrzuć i nie będziemy."
"Jeśli to zrobię, równie dobrze mogę cię stracić."
"Dobrze."
On drgnął, a jego oczy zmieniły się w płynne złoto, gdy mnie badał. "Nie. Nie dam ci ucieczki."
"Więc ja cię odrzucę!" mówię, a gniew gotuje się w moim wnętrzu.
Chwyta mnie za gardło, a iskry rozgrzewają moją skórę. "Zrób to, a wrzucę cię z powrotem do więzienia i zapomnę, że kiedykolwiek istniałaś." Patrzy na moje usta, jego oczy stają się czarne, gdy mówi: "Nie mogę cię odrzucić, dopóki nie będę miał dziedzica."
"Będziesz musiał mnie do tego zmusić!" syczę.
Śmieje się mrocznie. "Nie od ciebie. Od mojej przyszłej Luny."
Nie mogę powstrzymać bólu, który czuję, gdy to mówi. Moja klatka piersiowa płonie, a łzy zasnuwają mi wzrok. Co gorsza, on to zauważa i jego twarz łagodnieje.
Tak szybko znów jestem wściekła. "Więc cię zabiję."
Uśmiecha się złośliwie, pochylając się, aż jego usta zawisają nad moimi. "Proszę bardzo, spróbuj. Bo kiedy ci się nie uda, wyładowam swój gniew na twoim słodkim małym tyłku."
Blanca ma zostać stracona za morderstwo. Kiedy w końcu nadchodzi ten moment, wyczuwa swojego partnera. To nowy Alfa, Max, brat człowieka, którego zabiła. Gdy Max przerywa egzekucję, pojawia się iskierka nadziei, aż do chwili, gdy Max ogłasza, że zamierza sprawić, by cierpiała. Kiedy mściwy spisek grozi odebraniem Blance na zawsze, czy Max zaryzykuje wszystko, by mieć ją bezpieczną w swoich ramionach? Czy Blanca umrze, nigdy nie poznając jego prawdziwych powodów, dla których ją ocalił?
Służąca dla Mafii

Służąca dla Mafii

"Przecież wiesz, że nie wolno ci rozmawiać z żadnym z innych szefów!"
"Nie, powiedziałeś, że nie mogę pieprzyć się z żadnym z szefów, a nie że nie mogę z nimi rozmawiać."
Alex zaśmiał się bez humoru, jego usta wykrzywiły się w szyderczym uśmiechu. "On nie jest jedyny. Czy myślałaś, że nie wiem o innych?"
"Serio?"
Alex ruszył w moją stronę, jego potężna klatka piersiowa przycisnęła mnie do ściany, a jego ramiona uniosły się po obu stronach mojej głowy, zamykając mnie w pułapce i wywołując falę gorąca między moimi nogami. Pochylił się do przodu, "To ostatni raz, kiedy mnie nie szanujesz."
"Przepraszam-"
"Nie!" warknął. "Nie jesteś przepraszająca. Jeszcze nie. Złamałaś zasady i teraz je zmienię."
"Co? Jak?" jęknęłam.
Uśmiechnął się złośliwie, gładząc moje włosy za głową. "Myślisz, że jesteś wyjątkowa?" Prychnął, "Myślisz, że ci mężczyźni są twoimi przyjaciółmi?" Ręce Alexa nagle zacisnęły się w pięści, brutalnie odciągając moją głowę do tyłu. "Pokażę ci, kim naprawdę są."
Przełknęłam szloch, gdy mój wzrok się zamazał i zaczęłam się przeciw niemu szarpać.
"Nauczę cię lekcji, której nigdy nie zapomnisz."
Romany Dubois właśnie została porzucona, a jej życie wywróciło się do góry nogami przez skandal. Kiedy notoryczny przestępca składa jej ofertę, której nie może odrzucić, podpisuje kontrakt wiążący ją z nim na rok. Po jednym małym błędzie jest zmuszona zadowolić czterech najbardziej niebezpiecznie zaborczych mężczyzn, jakich kiedykolwiek spotkała. Jedna noc kary przeradza się w seksualną grę władzy, w której staje się ostateczną obsesją. Czy nauczy się ich rządzić? Czy oni nadal będą rządzić nią?
القطيع: القاعدة رقم 1 - لا رفقاء

القطيع: القاعدة رقم 1 - لا رفقاء

شفتاه الساخنتان تلامسان أذني برقة، وهمس قائلاً: "تعتقدين أنني لا أريدك؟" دفع وركيه للأمام، مما جعلني أشعر بضغطه على مؤخرتي، فأطلقت أنيناً. "حقاً؟" ضحك بخفة.
"اتركني"، همست بصوت مرتجف، وجسدي يرتعش من الرغبة. "لا أريدك أن تلمسني."
سقطت إلى الأمام على السرير ثم استدرت لأحدق فيه. الأوشام الداكنة على كتفي دومينيك المنحوتتين ترتجف وتتوسع مع تنفسه العميق. ابتسامته العميقة المليئة بالغرور ظهرت وهو يمد يده ليغلق الباب خلفه.
عض شفته وهو يتقدم نحوي، ويده تتجه إلى حافة بنطاله والانتفاخ المتزايد هناك.
"هل أنت متأكدة أنك لا تريدينني أن ألمسك؟" همس وهو يفك العقدة ويدخل يده داخل البنطال. "لأنني أقسم بالله، هذا كل ما كنت أريده. كل يوم منذ اللحظة التي دخلت فيها إلى حانتنا وشممت رائحتك المثالية من الجانب الآخر من الغرفة."
جديدة في عالم المتحولين، درافن هي إنسانة هاربة. فتاة جميلة لا يستطيع أحد حمايتها. دومينيك هو الألفا البارد لقطيع الذئب الأحمر. أخوية من اثني عشر ذئباً يعيشون وفق اثني عشر قاعدة. قواعد تعهدوا بعدم كسرها أبداً.
خاصة - القاعدة الأولى - لا رفقاء
عندما يلتقي درافن بدومينيك، يعرف أنها رفيقته، لكن درافن ليس لديها فكرة عما يعنيه الرفيق، فقط أنها وقعت في حب متحول. ألفا سيكسر قلبها ليجعلها ترحل. تعد نفسها بأنها لن تسامحه أبداً، فتختفي.
لكنها لا تعرف عن الطفل الذي تحمله أو أن دومينيك قرر منذ لحظة رحيلها أن القواعد وُضعت لتُكسر - والآن هل سيجدها مرة أخرى؟ هل ستسامحه؟
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates

Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates

Myke varme lepper finner øret mitt, og han hvisker, "Tror du at jeg ikke vil ha deg?" Han skyver hoftene fremover, presser seg mot baksiden av rumpa mi, og jeg stønner. "Virkelig?" Han ler lavt.
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
خادمة للمافيا

خادمة للمافيا

"أنت تعرف أنك ممنوع من التحدث إلى أي من الرؤساء الآخرين!"
"لا، لقد قلت إنني لا أستطيع ممارسة الجنس مع أي من الرؤساء، وليس أنني لا أستطيع التحدث إليهم."
ضحك أليكس بمرارة، وشفتيه تلتويان في سخرية. "هو ليس الوحيد. أم تظنين أنني لم أكن أعلم عن الآخرين؟"
"حقًا؟"
تقدم أليكس نحوي، صدره القوي يضغطني على الحائط بينما رفع ذراعيه على جانبي رأسي، محاصرًا إياي وجالبًا موجة من الحرارة بين ساقي. انحنى للأمام، "هذه آخر مرة تسيئين فيها إلي."
"أنا آسفة-"
"لا!" صرخ. "أنت لست آسفة. ليس بعد. لقد انتهكت القواعد والآن، سأغيرها."
"ماذا؟ كيف؟" تلعثمت.
ابتسم بخبث، ممسكًا برأسي ليمسح شعري. "هل تظنين أنك مميزة؟" سخر، "هل تظنين أن هؤلاء الرجال أصدقاؤك؟" فجأة قبضت يديه على شعري، وسحب رأسي للخلف بقسوة. "سأريك من هم حقًا."
ابتلعت دموعي بينما بدأت رؤيتي تتشوش وبدأت أقاومه.
"سأعلمك درسًا لن تنسيه أبدًا."
روماني دوبوا قد تم التخلي عنها وقلبت حياتها رأسًا على عقب بسبب فضيحة. عندما قدم لها مجرم سيء السمعة عرضًا لا يمكنها رفضه، وقعت عقدًا يربطها به لمدة عام. بعد خطأ صغير، أُجبرت على إرضاء أربعة من أكثر الرجال تملكًا وخطورة الذين قابلتهم في حياتها. ليلة واحدة من العقاب تحولت إلى لعبة قوة جنسية أصبحت فيها الهوس النهائي. هل ستتعلم كيف تحكمهم؟ أم سيستمرون في حكمها؟
Stado: Zasada Numer 1 - Bez Partnerów

Stado: Zasada Numer 1 - Bez Partnerów

Miękkie, gorące usta znajdują muszlę mojego ucha i szepcze: "Myślisz, że cię nie chcę?" Popycha biodra do przodu, ocierając się o moje pośladki, a ja jęczę. "Naprawdę?" Chichocze.
"Puść mnie," jęczę, moje ciało drży z potrzeby. "Nie chcę, żebyś mnie dotykał."
Upadam na łóżko, a potem odwracam się, by na niego spojrzeć. Ciemne tatuaże na wyrzeźbionych ramionach Domonica drżą i rozszerzają się wraz z jego ciężkim oddechem. Jego głęboki, dołeczkowy uśmiech jest pełen arogancji, gdy sięga za siebie, by zamknąć drzwi na klucz.
Przygryzając wargę, zbliża się do mnie, jego ręka wędruje do szwu spodni i rosnącej wypukłości tam.
"Jesteś pewna, że nie chcesz, żebym cię dotykał?" Szepcze, rozwiązując węzeł i wsuwając rękę do środka. "Bo przysięgam na Boga, że to wszystko, czego pragnąłem. Każdego dnia od momentu, gdy weszłaś do naszego baru i poczułem twój doskonały zapach z drugiego końca sali."
Nowa w świecie zmiennokształtnych, Draven jest człowiekiem na ucieczce. Piękna dziewczyna, której nikt nie mógł ochronić. Domonic jest zimnym Alfą Czerwonej Watahy. Braterstwo dwunastu wilków, które żyją według dwunastu zasad. Zasad, które przysięgli NIGDY nie łamać.
Szczególnie - Zasada Numer Jeden - Żadnych Partnerów
Kiedy Draven spotyka Domonica, wie, że jest jego partnerką, ale Draven nie ma pojęcia, czym jest partner, tylko że zakochała się w zmiennokształtnym. Alfie, który złamie jej serce, by zmusić ją do odejścia. Obiecując sobie, że nigdy mu nie wybaczy, znika.
Ale nie wie o dziecku, które nosi, ani że w momencie, gdy odeszła, Domonic postanowił, że zasady są po to, by je łamać - i teraz, czy kiedykolwiek ją odnajdzie? Czy ona mu wybaczy?
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mager

Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mager

Bløde, varme læber finder min øresnegl, og han hvisker: "Tror du, jeg ikke vil have dig?" Han skubber sine hofter fremad, presser sig mod min bagdel, og jeg stønner. "Virkelig?" Han smågriner.
"Lad mig gå," klynker jeg, mens min krop ryster af begær. "Jeg vil ikke have, at du rører mig."
Jeg falder fremad på sengen og vender mig om for at stirre på ham. De mørke tatoveringer på Domonics skulpturelle skuldre sitrer og udvider sig med hans tunge åndedræt. Hans dybe smilehuller er fulde af arrogance, mens han rækker bagud for at låse døren.
Han bider sig i læben og nærmer sig mig, hans hånd glider ned til sømmen af hans bukser og den voksende bule der.
"Er du sikker på, at du ikke vil have, at jeg rører dig?" hvisker han, mens han løsner knuden og stikker en hånd ind. "For jeg sværger ved Gud, det er alt, jeg har ønsket at gøre. Hver eneste dag siden du trådte ind i vores bar, og jeg duftede din perfekte aroma fra den anden ende af rummet."
Ny i verdenen af shifters, er Draven en menneskelig på flugt. En smuk pige, som ingen kunne beskytte. Domonic er den kolde Alpha af Red Wolf Pack. Et broderskab af tolv ulve, der lever efter tolv regler. Regler, som de har svoret ALDRIG må brydes.
Især - Regel Nummer Et - Ingen Mates
Da Draven møder Domonic, ved han, at hun er hans mate, men Draven har ingen idé om, hvad en mate er, kun at hun er faldet for en shifter. En Alpha, der vil knuse hendes hjerte for at få hende til at forlade ham. Hun lover sig selv, at hun aldrig vil tilgive ham, og hun forsvinder.
Men hun ved ikke noget om barnet, hun bærer, eller at i det øjeblik, hun forlod, besluttede Domonic, at regler var til for at blive brudt - og nu, vil han nogensinde finde hende igen? Vil hun tilgive ham?

Popular Tags

More