Muhammad Musa

Muhammad Musa

8 Stories of Muhammad Musa

Refuge of the Alpha

Refuge of the Alpha

Sophie wanted to race out of the hut but her legs failed her. A loud growl emerged from inside the hut. Once it started, it didn’t stop. Just as she was trying to make a sense of it, she caught a pair of glowing eyes, staring right at her from the darkness. She quickly aimed her flashlight at the eyes, letting out a loud gasp. A ten feet tall wolf, standing on its hind legs glared at her, ready to pounce. The muscles were more than intimidating and the eyes glowed like hot coals. Sophie stared in disbelief and dropped the flashlight. It took her a moment to recognize the mythological beast she didn’t hope to meet that night. She stepped back to evacuate. The werewolf pounced at her. She wanted to scream but only soundless air came out of her mouth as she fell to the ground on her back. The beast was above her in a blink of an eye. It stared into her soul as it stood above her with its paws firmly planted at either side of her. Tears flowed through her eyes at that moment of despair and crippling fear. The monstrous beast looked like a death incarnate. The beast’s drool landed inches beside her face and she squirmed. “Aaron?” she barely managed. The beast ignored it like nothing had left her mouth at all. She closed her eyes as she braced herself for a fatal swipe.
Toevlucht van de Alpha

Toevlucht van de Alpha

Sophie wilde de hut uit rennen, maar haar benen weigerden dienst. Een luid gegrom klonk vanuit de hut. Zodra het begon, stopte het niet meer. Terwijl ze probeerde te begrijpen wat er aan de hand was, ving ze een paar gloeiende ogen op die haar vanuit de duisternis aanstaarden. Ze richtte snel haar zaklamp op de ogen en slaakte een luide kreet. Een drie meter hoge wolf, staand op zijn achterpoten, staarde haar aan, klaar om aan te vallen. De spieren waren meer dan intimiderend en de ogen gloeiden als hete kolen. Sophie staarde ongelovig en liet de zaklamp vallen. Het duurde even voordat ze het mythologische beest herkende dat ze die nacht niet had willen ontmoeten. Ze stapte achteruit om te vluchten. De weerwolf sprong op haar af. Ze wilde schreeuwen, maar er kwam alleen geluidloze lucht uit haar mond toen ze op haar rug op de grond viel. Het beest stond in een oogwenk boven haar. Het staarde in haar ziel terwijl het boven haar stond met zijn poten stevig aan weerszijden van haar geplant. Tranen stroomden over haar wangen in dat moment van wanhoop en verlammende angst. Het monsterlijke beest leek op de dood in eigen persoon. Het speeksel van het beest landde op enkele centimeters van haar gezicht en ze kronkelde. "Aaron?" bracht ze nauwelijks uit. Het beest negeerde het alsof er niets uit haar mond was gekomen. Ze sloot haar ogen terwijl ze zich schrap zette voor een fatale klap.
Schronienie Alfy

Schronienie Alfy

Sophie chciała wybiec z chaty, ale nogi odmówiły jej posłuszeństwa. Z wnętrza chaty dobiegł głośny warkot. Gdy się zaczął, nie przestawał. Właśnie próbowała zrozumieć, co się dzieje, gdy dostrzegła parę świecących oczu, wpatrujących się w nią z ciemności. Szybko skierowała latarkę na oczy, wydając głośne westchnienie. Dziesięciostopowy wilk, stojący na tylnych łapach, patrzył na nią, gotowy do skoku. Mięśnie były bardziej niż przerażające, a oczy świeciły jak rozżarzone węgle. Sophie patrzyła z niedowierzaniem i upuściła latarkę. Zajęło jej chwilę, by rozpoznać mityczne stworzenie, którego nie spodziewała się spotkać tej nocy. Cofnęła się, by uciec. Wilkołak rzucił się na nią. Chciała krzyczeć, ale z jej ust wydobyło się tylko bezgłośne powietrze, gdy upadła na plecy. Bestia była nad nią w mgnieniu oka. Patrzyła jej w duszę, stojąc nad nią z łapami mocno osadzonymi po obu stronach jej ciała. Łzy płynęły jej z oczu w tej chwili rozpaczy i paraliżującego strachu. Monstrualna bestia wyglądała jak uosobienie śmierci. Ślina bestii spadła tuż obok jej twarzy, a ona się skrzywiła. „Aaron?” ledwo zdołała wyszeptać. Bestia zignorowała to, jakby nic nie opuściło jej ust. Zamknęła oczy, przygotowując się na śmiertelny cios.
ملاذ الألفا

ملاذ الألفا

أرادت صوفي أن تهرع خارج الكوخ لكن ساقيها خانتاها. انبعث زئير عالٍ من داخل الكوخ. بمجرد أن بدأ، لم يتوقف. وبينما كانت تحاول فهم ما يحدث، رأت زوجًا من العيون المتوهجة، تحدق بها من الظلام. بسرعة وجهت مصباحها نحو العيون، وأطلقت شهقة عالية. ذئب طوله عشرة أقدام، يقف على رجليه الخلفيتين، يحدق بها، مستعدًا للانقضاض. كانت عضلاته أكثر من مرعبة وعيونه تتوهج كالفحم المشتعل. حدقت صوفي بعدم تصديق وأسقطت المصباح. استغرقها لحظة لتتعرف على الوحش الأسطوري الذي لم تكن تتوقع أن تلتقي به تلك الليلة. تراجعت للخلف لتفر. انقض عليها المستذئب. أرادت أن تصرخ لكن لم يخرج من فمها سوى هواء بلا صوت وهي تسقط على ظهرها. كان الوحش فوقها في غمضة عين. حدق في روحها وهو يقف فوقها بأقدامه مثبتة بقوة على جانبيها. انهمرت الدموع من عينيها في تلك اللحظة من اليأس والخوف الشديد. بدا الوحش وكأنه تجسيد للموت. سقط لعاب الوحش على بعد بوصات من وجهها وارتعشت. "آرون؟" بالكاد تمكنت من النطق. تجاهلها الوحش وكأن شيئًا لم يخرج من فمها. أغلقت عينيها وهي تستعد لضربة قاتلة.
Tilflukt for Alfaen

Tilflukt for Alfaen

Sophie ville løpe ut av hytta, men beina sviktet henne. En høylytt knurring kom fra innsiden av hytta. Når den først startet, stoppet den ikke. Akkurat da hun prøvde å forstå hva det var, fanget hun et par glødende øyne som stirret rett på henne fra mørket. Hun rettet raskt lommelykten mot øynene og gispet høyt. En tre meter høy ulv, stående på bakbeina, glodde på henne, klar til å angripe. Musklene var mer enn skremmende, og øynene glødet som varme kull. Sophie stirret vantro og mistet lommelykten. Det tok henne et øyeblikk å gjenkjenne det mytologiske beistet hun ikke hadde håpet å møte den natten. Hun tok et skritt tilbake for å evakuere. Varulven kastet seg mot henne. Hun ville skrike, men bare lydløs luft kom ut av munnen hennes da hun falt på ryggen. Beistet var over henne på et øyeblikk. Det stirret inn i sjelen hennes mens det sto over henne med potene fast plantet på hver side av henne. Tårer rant fra øynene hennes i det øyeblikket av fortvilelse og lammende frykt. Det monstrøse beistet så ut som en inkarnasjon av døden. Beistets sikling landet noen centimeter fra ansiktet hennes, og hun vred seg. "Aaron?" klarte hun så vidt å si. Beistet ignorerte det som om ingenting hadde forlatt munnen hennes. Hun lukket øynene og forberedte seg på et dødelig slag.
Tilflugtssted for Alfaen

Tilflugtssted for Alfaen

Sophie ville løbe ud af hytten, men hendes ben svigtede hende. En høj knurren kom inde fra hytten. Da den først begyndte, stoppede den ikke. Lige da hun forsøgte at forstå det, fangede hun et par glødende øjne, der stirrede direkte på hende fra mørket. Hun rettede hurtigt sin lommelygte mod øjnene og udstødte et højt gisp. En tre meter høj ulv, stående på bagbenene, stirrede på hende, klar til at springe. Musklerne var mere end skræmmende, og øjnene glødede som varme kul. Sophie stirrede vantro og tabte lommelygten. Det tog hende et øjeblik at genkende det mytologiske væsen, hun ikke havde håbet at møde den nat. Hun trådte tilbage for at evakuere. Varulven sprang mod hende. Hun ville skrige, men kun lydløs luft kom ud af hendes mund, da hun faldt til jorden på ryggen. Udyret var over hende på et øjeblik. Det stirrede ind i hendes sjæl, mens det stod over hende med sine poter fast plantet på hver side af hende. Tårerne strømmede fra hendes øjne i det øjeblik af fortvivlelse og lammende frygt. Det monstrøse væsen lignede en inkarnation af døden. Udyrets savl landede få centimeter fra hendes ansigt, og hun vred sig. "Aaron?" fik hun knap nok fremstammet. Udyret ignorerede det, som om intet var kommet ud af hendes mund. Hun lukkede øjnene og forberedte sig på et dødeligt slag.
Alfans tillflykt

Alfans tillflykt

Sophie ville rusa ut ur hyddan men hennes ben svek henne. Ett högt morrande kom inifrån hyddan. När det väl började, slutade det inte. Precis när hon försökte förstå vad det var, fångade hon ett par glödande ögon som stirrade rakt på henne från mörkret. Hon riktade snabbt sin ficklampa mot ögonen och drog efter andan. En tre meter hög varg, stående på bakbenen, blängde på henne, redo att anfalla. Musklerna var mer än skrämmande och ögonen glödde som heta kol. Sophie stirrade i misstro och tappade ficklampan. Det tog henne ett ögonblick att känna igen det mytologiska odjuret hon inte hade hoppats på att möta den natten. Hon tog ett steg tillbaka för att fly. Varulven kastade sig över henne. Hon ville skrika men bara ljudlös luft kom ut ur hennes mun när hon föll till marken på rygg. Odjuret var över henne på ett ögonblick. Det stirrade in i hennes själ medan det stod över henne med tassarna fast planterade på varsin sida om henne. Tårarna strömmade ur hennes ögon i det ögonblicket av förtvivlan och förlamande rädsla. Det monstruösa odjuret såg ut som döden själv. Odjurets dregel landade några centimeter från hennes ansikte och hon vred sig. "Aaron?" lyckades hon knappt få fram. Odjuret ignorerade det som om inget hade lämnat hennes mun alls. Hon slöt ögonen och förberedde sig för ett dödligt slag.
Refúgio do Alfa

Refúgio do Alfa

Sophie queria sair correndo da cabana, mas suas pernas falharam. Um rosnado alto surgiu de dentro da cabana. Uma vez que começou, não parou. Assim que ela tentava entender o que estava acontecendo, avistou um par de olhos brilhantes, olhando diretamente para ela na escuridão. Rapidamente, ela apontou sua lanterna para os olhos, soltando um grito alto. Um lobo de três metros de altura, em pé sobre as patas traseiras, a encarava, pronto para atacar. Os músculos eram mais do que intimidadores e os olhos brilhavam como brasas. Sophie olhou incrédula e deixou a lanterna cair. Levou um momento para reconhecer a besta mitológica que ela não esperava encontrar naquela noite. Ela deu um passo para trás para tentar fugir. O lobisomem pulou em sua direção. Ela queria gritar, mas apenas ar saiu de sua boca enquanto caía de costas no chão. A besta estava sobre ela num piscar de olhos. Ele olhou dentro de sua alma enquanto permanecia acima dela com as patas firmemente plantadas de cada lado de seu corpo. Lágrimas escorriam de seus olhos naquele momento de desespero e medo paralisante. A besta monstruosa parecia a própria encarnação da morte. A baba da criatura caiu a centímetros de seu rosto e ela se contorceu. "Aaron?" ela mal conseguiu dizer. A besta ignorou como se nada tivesse saído de sua boca. Ela fechou os olhos enquanto se preparava para um golpe fatal.

Popular Tags

More
Take you Fall into
Fantasy.

Download AnyStories App to discover more Fantasy Stories.