Yhen Amor

Asalea’s eyes narrowed. She can guess that the event is a wedding ceremony. So, she will be attending a wedding occasion. “Whose wedding is this?” she asked the man who fetched her.
“Yours Madam.” He said and then got something inside his paper bag. “Please wear this,” he said again handing her a black veil with a tiara in it, beautifully adorned with black diamonds.
“What did you say?!” Asalea gasped in surprise.
“This is your wedding Madam.” The man repeated his prior statement.
“Who shall I be marrying?” with narrowed eyes, Asalea asked again.
“You will know later on. Be ready Madam. The wedding march will start.” Then the man step aside and motioned her to walk forward when the wedding march song started to fill the whole astrodome.
Asalea does not know if she will follow or will make herself invisible and run. She chose the first. She knows that she will be dead if she will run. At least they will not kill her. Looking at her elegant black gown, her veil with tiara, and the venue of the wedding; she knows she will be marrying someone of a high profile from the Glodeous Kingdom. She can still start her life here and then plan for her revenge later on against the Ecleteon werewolves.
With chin held up, Asalea made her graceful walk going to the altar. Getting nearer the altar, she saw the back of a man standing in front.
Asalea surmises that he might be her groom. “Hmm, not bad,” she murmured.
Slowly the man turned his back and faced her when she was already walking almost beside him.
Asalea’s eyes grew big when she recognized the man.
“Hello, my pretty vampy.” He whispered and intensely looked at her with his ocean-like deep blue eyes.

He made a step forward near her. “You are here in my Thregonad Village Shelyca, or should I say she-wolf?” He darted her with a look that seems to be traveling down her every spine.
Princess Shelyca was caught off-handed. “How… how do you know? I am in my human form,” confused she asked.
He stepped one more time and then caught her face in between his big callous hands. “I saw it while I was trying to revive you but don’t you worry, I can keep a secret if you want it to be a secret,” he whispered.
“Who are you really? I can feel you are not an ordinary human,” she asked while looking at him this time. She wanted to determine what is deep within his eyes.
“You are right, I am not an ordinary human but I won’t tell you. It is up for you to find out." He eyed her while grinning.

She was captured and sold as a bed warmer to a notorious Mafia Lord. On her escape, he was caught by him.
As their eyes met, she was stunned. Did she just find her second chance mate? She thought.
Her heart went wild, and so with her wolf inside. But the gorgeous man just looked at her with cold eyes. There were no traces that he felt what she felt. Her mate's pull toward her seemed to be not working. Until she realized by sniffing at him that he was not just a wolf. He was something more!
“Moon Goddess, I was just rejected by my mate, but here you are again, giving me a second chance mate, who is as cold as an iceberg,” she thought, whining.
Her wolf shouted, “Mate! He is ours!”
But then she was captured by the most fearful Hybrid King, who took her as his captive. But why did her heart go wild too as she saw him? There was no fear in heart for him but a familiar feeling of love and security.
She was already in a dilemma when her Alpha mate who rejected her returned to claim her!
Darn! Moon Goddess, whom would she choose?

“You will start your duties as the chosen Alpha's Breeder, whether you like it or not,” he hisses at her as his anger rise even more.
She braces herself and looks at him with her eyes dancing with mockery, “Let it be then, Alpha King Dantes. Bring me to the lair of any mateless Alpha and watch as he rips me off, listen as we moan, and never close your eyes as he thrusts into me so deep, fast, and repeatedly until we both gasp for air and shudder in ecstasy.”
With his face burning with anger, the King of all Alphas snatches her waist and plunges her onto his right shoulder like a caveman.
“You pissed me off completely, Zeta! Wait for a moment and you will find yourself being ripped off, gasping for breath thereafter, and writhing in ecstasy as you reach your goddam peak!”

She is the last in their breed of Golden Wolves; the most powerful werewolf with strong mental powers, but Daffodil never knew it.
Lexus is a Beta Warrior with a mission; to find the last golden she-wolf that the next in line Alpha dreamed of having as his wife to make him the most powerful Alpha in the Werewolves’ realm.
What happened if the last Golden She-wolf is the mate of the Beta Warrior?
And what is the truth, behind the Beta Warrior's identity?

Os olhos de Asalea se estreitaram. Ela pode adivinhar que o evento é uma cerimônia de casamento. Então, ela estará participando de um casamento. "De quem é esse casamento?" ela perguntou ao homem que a buscou.
"É o seu, senhora." Ele disse e então pegou algo dentro de sua sacola de papel. "Por favor, use isso," ele disse novamente, entregando-lhe um véu preto com uma tiara, lindamente adornada com diamantes negros.
"O que você disse?!" Asalea ofegou surpresa.
"Este é o seu casamento, senhora." O homem repetiu sua declaração anterior.
"Com quem vou me casar?" com os olhos semicerrados, Asalea perguntou novamente.
"Você saberá mais tarde. Esteja pronta, senhora. A marcha nupcial vai começar." Então o homem se afastou e fez um gesto para que ela avançasse quando a música da marcha nupcial começou a preencher todo o astrodome.
Asalea não sabe se deve seguir ou se tornar invisível e fugir. Ela escolheu a primeira opção. Ela sabe que estará morta se fugir. Pelo menos eles não a matarão. Olhando para seu elegante vestido preto, seu véu com tiara e o local do casamento; ela sabe que se casará com alguém de alto perfil do Reino de Glodeous. Ela ainda pode começar sua vida aqui e depois planejar sua vingança contra os lobisomens de Ecleteon.
Com o queixo erguido, Asalea fez sua caminhada graciosa em direção ao altar. Aproximando-se do altar, ela viu as costas de um homem em pé na frente.
Asalea supõe que ele deve ser seu noivo. "Hmm, nada mal," ela murmurou.
Lentamente, o homem virou-se de costas e a encarou quando ela já estava quase ao lado dele.
Os olhos de Asalea se arregalaram quando ela reconheceu o homem.
"Olá, minha linda vampira." Ele sussurrou e a olhou intensamente com seus olhos azuis profundos como o oceano.

Ele deu um passo à frente, aproximando-se dela. "Você está aqui na minha Vila Thregonad, Shelyca, ou devo dizer loba?" Ele a olhou de cima a baixo, como se estivesse percorrendo cada vértebra dela com o olhar.
A Princesa Shelyca foi pega de surpresa. "Como... como você sabe? Estou na minha forma humana," perguntou, confusa.
Ele deu mais um passo e então segurou o rosto dela entre suas grandes mãos calejadas. "Eu vi enquanto tentava reanimá-la, mas não se preocupe, posso guardar um segredo se você quiser que seja um segredo," sussurrou.
"Quem é você realmente? Sinto que você não é um humano comum," ela perguntou, olhando para ele desta vez. Ela queria descobrir o que havia de profundo nos olhos dele.
"Você está certa, eu não sou um humano comum, mas não vou te contar. Cabe a você descobrir." Ele a olhou com um sorriso.

Asalea’s ogen vernauwden zich. Ze kon raden dat het evenement een huwelijksceremonie was. Dus, ze zou een bruiloft bijwonen. "Wiens bruiloft is dit?" vroeg ze aan de man die haar had opgehaald.
"De uwe, mevrouw." zei hij en haalde iets uit zijn papieren zak. "Draag dit alstublieft," zei hij opnieuw en gaf haar een zwarte sluier met een tiara erin, prachtig versierd met zwarte diamanten.
"Wat zei je?!" Asalea hapte naar adem van verbazing.
"Dit is uw bruiloft, mevrouw." De man herhaalde zijn eerdere uitspraak.
"Met wie ga ik trouwen?" vroeg Asalea opnieuw met vernauwde ogen.
"Dat zult u later te weten komen. Maak u klaar, mevrouw. De bruidsmars gaat beginnen." Toen stapte de man opzij en gebaarde haar om naar voren te lopen toen de bruidsmars begon te klinken door het hele astrodome.
Asalea wist niet of ze zou volgen of zichzelf onzichtbaar zou maken en wegrennen. Ze koos voor het eerste. Ze wist dat ze dood zou zijn als ze zou wegrennen. Tenminste, ze zouden haar niet doden. Kijkend naar haar elegante zwarte jurk, haar sluier met tiara, en de locatie van de bruiloft; wist ze dat ze zou trouwen met iemand van hoge status uit het Glodeous Koninkrijk. Ze kon hier nog steeds haar leven beginnen en dan later haar wraak plannen tegen de Ecleteon weerwolven.
Met opgeheven kin maakte Asalea haar gracieuze wandeling naar het altaar. Dichter bij het altaar zag ze de rug van een man die vooraan stond.
Asalea vermoedde dat hij haar bruidegom zou kunnen zijn. "Hmm, niet slecht," mompelde ze.
Langzaam draaide de man zich om en keek haar aan toen ze bijna naast hem liep.
Asalea’s ogen werden groot toen ze de man herkende.
"Hallo, mijn mooie vampier." fluisterde hij en keek haar intens aan met zijn oceaanblauwe ogen.

ضيقت أساليا عينيها. يمكنها أن تخمن أن الحدث هو حفل زفاف. إذن، ستحضر مناسبة زفاف. "زفاف من هذا؟" سألت الرجل الذي جاء بها.
"زفافك سيدتي." قال ثم أخرج شيئًا من حقيبته الورقية. "يرجى ارتداء هذا"، قال مرة أخرى وهو يسلمها حجابًا أسود مع تاج مزين بشكل جميل بالألماس الأسود.
"ماذا قلت؟!" شهقت أساليا بدهشة.
"هذا زفافك سيدتي." كرر الرجل بيانه السابق.
"من سأتزوج؟" سألت أساليا مرة أخرى بعينين ضيقتين.
"ستعرفين لاحقًا. كوني جاهزة سيدتي. سيبدأ موكب الزفاف." ثم تنحى الرجل جانبًا وأشار لها بالتقدم عندما بدأت أغنية موكب الزفاف تملأ القاعة.
لا تعرف أساليا ما إذا كانت ستتبع أو ستجعل نفسها غير مرئية وتهرب. اختارت الخيار الأول. تعرف أنها ستموت إذا هربت. على الأقل لن يقتلوها. بالنظر إلى فستانها الأسود الأنيق، وحجابها مع التاج، ومكان الزفاف؛ تعرف أنها ستتزوج شخصًا ذو مكانة عالية من مملكة غلوديوس. يمكنها أن تبدأ حياتها هنا ثم تخطط للانتقام لاحقًا من ذئاب إكليتيون.
برأس مرفوع، قامت أساليا بمشيها الرشيق نحو المذبح. وعندما اقتربت من المذبح، رأت ظهر رجل يقف أمامها.
تخمن أساليا أنه قد يكون عريسها. "همم، ليس سيئًا"، تمتمت.
ببطء، استدار الرجل وواجهها عندما كانت تسير بجانبه تقريبًا.
اتسعت عينا أساليا عندما تعرفت على الرجل.
"مرحبًا، يا مصاصتي الجميلة." همس ونظر إليها بعمق بعينيه الزرقاوين كالمحيط.

Oczy Asalei zwęziły się. Mogła zgadnąć, że wydarzenie to ceremonia ślubna. Więc będzie uczestniczyć w ślubie. „Czyj to ślub?” zapytała mężczyznę, który ją przyprowadził.
„Twój, Pani.” Odpowiedział, a potem wyjął coś z papierowej torby. „Proszę to założyć,” powiedział ponownie, wręczając jej czarną woalkę z tiarą, pięknie ozdobioną czarnymi diamentami.
„Co powiedziałeś?!” Asalea zaskoczona wciągnęła powietrze.
„To jest twój ślub, Pani.” Mężczyzna powtórzył swoje wcześniejsze stwierdzenie.
„Z kim mam się żenić?” zapytała ponownie, mrużąc oczy.
„Dowiesz się później. Bądź gotowa, Pani. Marsz weselny zaraz się zacznie.” Następnie mężczyzna odsunął się na bok i wskazał jej, aby ruszyła naprzód, gdy melodia marszu weselnego zaczęła wypełniać cały astrodome.
Asalea nie wiedziała, czy powinna iść, czy stać się niewidzialną i uciec. Wybrała pierwszą opcję. Wiedziała, że jeśli ucieknie, zginie. Przynajmniej nie zabiją jej. Patrząc na swoją elegancką czarną suknię, woalkę z tiarą i miejsce ceremonii, wiedziała, że poślubi kogoś o wysokim statusie z Królestwa Glodeous. Mogła tu zacząć nowe życie, a potem zaplanować zemstę na wilkołakach z Ecleteon.
Z podniesioną głową, Asalea ruszyła z gracją w stronę ołtarza. Zbliżając się do ołtarza, zobaczyła plecy mężczyzny stojącego z przodu.
Asalea przypuszczała, że to może być jej przyszły mąż. „Hmm, nieźle,” mruknęła.
Powoli mężczyzna odwrócił się, gdy była już prawie obok niego.
Oczy Asalei rozszerzyły się, gdy rozpoznała mężczyznę.
„Witaj, moja piękna wampirko.” Szepnął i intensywnie spojrzał na nią swoimi głębokimi, oceanicznymi niebieskimi oczami.

Asaleas øyne smalnet. Hun kunne gjette at begivenheten var en bryllupsseremoni. Så, hun skulle delta i et bryllup. "Hvem sitt bryllup er dette?" spurte hun mannen som hentet henne.
"Deres, frue." Han sa og tok noe ut av papirposen sin. "Vennligst ta på dette," sa han igjen og rakte henne et svart slør med en tiara i, vakkert pyntet med svarte diamanter.
"Hva sa du?!" Asalea gispet overrasket.
"Dette er Deres bryllup, frue." Mannen gjentok sin tidligere uttalelse.
"Hvem skal jeg gifte meg med?" med smale øyne, spurte Asalea igjen.
"Det vil De få vite senere. Vær klar, frue. Bryllupsmarsjen vil starte." Så trådte mannen til side og signaliserte at hun skulle gå fremover da bryllupsmarsjen begynte å fylle hele astrodomen.
Asalea visste ikke om hun skulle følge eller gjøre seg usynlig og løpe. Hun valgte det første. Hun visste at hun ville være død hvis hun løp. I det minste ville de ikke drepe henne. Når hun så på sin elegante svarte kjole, sløret med tiaraen, og bryllupets sted; visste hun at hun skulle gifte seg med noen av høy profil fra Glodeous-riket. Hun kunne fortsatt starte livet sitt her og deretter planlegge sin hevn senere mot Ecleteon-varulvene.
Med hevet hake, gikk Asalea grasiøst mot alteret. Da hun nærmet seg alteret, så hun ryggen til en mann som sto foran.
Asalea antok at han kunne være hennes brudgom. "Hmm, ikke verst," mumlet hun.
Sakte snudde mannen seg og så på henne da hun nesten var ved siden av ham.
Asaleas øyne ble store da hun gjenkjente mannen.
"Hei, min vakre vampyr." Hvisket han og så intenst på henne med sine havdype blå øyne.

Asaleas øjne blev smalle. Hun kunne gætte, at begivenheden var en bryllupsceremoni. Så hun skulle deltage i en bryllupsfest. "Hvis bryllup er det?" spurgte hun manden, der havde hentet hende.
"Dit, frue." sagde han og tog noget op fra sin papirpose. "Vær venlig at tage dette på," sagde han igen og rakte hende et sort slør med en tiara i, smukt udsmykket med sorte diamanter.
"Hvad sagde du?!" Asalea gispede overrasket.
"Det er dit bryllup, frue." Manden gentog sin tidligere udtalelse.
"Hvem skal jeg giftes med?" spurgte Asalea igen med smalle øjne.
"Det vil du finde ud af senere. Vær klar, frue. Bryllupsmarchen vil begynde." Så trådte manden til side og signalerede hende til at gå fremad, da bryllupsmarchens musik begyndte at fylde hele astrodomen.
Asalea vidste ikke, om hun skulle følge med eller gøre sig usynlig og løbe væk. Hun valgte det første. Hun vidste, at hun ville være død, hvis hun løb. I det mindste ville de ikke dræbe hende. Når hun så på sin elegante sorte kjole, sit slør med tiara og bryllupsstedet, vidste hun, at hun skulle giftes med en person af høj profil fra Glodeous Kongeriget. Hun kunne stadig starte sit liv her og derefter planlægge sin hævn senere mod Ecleteon-varulvene.
Med hagen løftet gik Asalea yndefuldt mod alteret. Da hun kom nærmere alteret, så hun ryggen af en mand, der stod foran.
Asalea formodede, at han måtte være hendes brudgom. "Hmm, ikke dårligt," mumlede hun.
Langsomt vendte manden sig om og stod ansigt til ansigt med hende, da hun næsten var ved siden af ham.
Asaleas øjne blev store, da hun genkendte manden.
"Hej, min smukke vampyr." hviskede han og så intenst på hende med sine dybe, havblå øjne.

Asaleas ögon smalnade. Hon kunde gissa att evenemanget var en bröllopsceremoni. Så, hon skulle delta i ett bröllop. "Vems bröllop är detta?" frågade hon mannen som hämtade henne.
"Ditt, frun." svarade han och tog sedan fram något ur sin papperspåse. "Var snäll och ta på dig detta," sa han igen och räckte henne en svart slöja med en tiara, vackert prydd med svarta diamanter.
"Vad sa du?!" flämtade Asalea förvånat.
"Detta är ditt bröllop, frun." Mannen upprepade sitt tidigare uttalande.
"Vem ska jag gifta mig med?" frågade Asalea igen med smalnade ögon.
"Du kommer att få veta det senare. Var redo, frun. Bröllopsmarschen kommer att börja." Sedan steg mannen åt sidan och visade henne att gå framåt när bröllopsmarschen började fylla hela astrodomen.
Asalea visste inte om hon skulle följa eller göra sig osynlig och springa. Hon valde det första. Hon visste att hon skulle dö om hon sprang. Åtminstone skulle de inte döda henne. När hon tittade på sin eleganta svarta klänning, sin slöja med tiara och bröllopets plats; visste hon att hon skulle gifta sig med någon av hög profil från Glodeous kungarike. Hon kunde fortfarande börja sitt liv här och sedan planera sin hämnd mot Ecleteon-vargarna senare.
Med hakan högt gick Asalea graciöst mot altaret. När hon kom närmare altaret såg hon ryggen på en man som stod framför.
Asalea antog att det kunde vara hennes brudgum. "Hmm, inte illa," mumlade hon.
Sakta vände mannen sig om och mötte henne när hon nästan var bredvid honom.
Asaleas ögon blev stora när hon kände igen mannen.
"Hej, min vackra vampyr." viskade han och tittade intensivt på henne med sina havsliknande djupblå ögon.